Pandemiens muligheter
Engasjement for andre kan gi et praksisår som kompensasjon for studier som er satt på vent.
Det har gått opp for oss at vi er i samme båt, sårbare og desorienterte, men samtidig viktige og nødvendige, alle kalt til å ro sammen, hver av oss med behov for å trøste den andre, fastslo pave Frans den 27. mars da han ensom fremførte sin inntrengende bønn til Gud under en dyster og regntung himmel på Petersplassen og ga alle en helt ekstraordinær Urbi et Orbi-velsignelse.
Nå er vi i begynnelsen av pandemiens andre bølge, som vi ser tårne seg høyere og høyere opp, uten å vite hvor kraftig den kommer til å bli før den brister. Hvem vil surfe over og hvem vil befinne seg i kaosets frådende skum?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I mars inviterte pave Frans oss til å overvinne frykten og stole på Herren, og gjøre som apostelen Peter formante: Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere (1 Pet 5,7).
Møtet med utryggheten en pandemi inngir, oppleves brutalt. Mens mange i den første bølgen opplevde ren eksistensiell angst, er det pandemiens praktiske konsekvenser som nå skaper en mer langsiktig bekymring:
Familier som rammes av uventede dødsfall, smitteverntiltak som isolerer oss, særlig våre mest sårbare, virksomheter og arbeidsplasser som blir borte, utdanningsløp som forstyrres eller settes på hold, utmattet helsepersonell som må stå oppreist i et ukjent tidsperspektiv.
Vår virkelighet rokkes ved, og vi har levd så beskyttet så lenge at vi strever med å håndtere en så inngripende situasjon.
Men mismot er ikke oppskriften på løsninger. Pandemiens mange trusler gir oss også et mulighetsvindu til å tenke nytt om hele vår tilværelse. Det er en tid for storrengjøring, for å finne tilbake til det vesentlige - til Gud, medmennesker og omsorg for skaperverket - med nye, mindre egoistiske tilnærminger og forbedrede sosiale strukturer.
Isolasjonen gir oss tid til å åpne oss for den indre kjærlighetsrelasjonen Gud ønsker å ha med hver enkelt av oss. Nå kan vi lytte innover, til hans konstante nærvær i oss, til hans tilskyndelser om å bruke hjertet og kreativitet til å lyse opp hverdagen for medmennesker - en telefonsamtale, Facetime, et delt bilde, en pakke på døren...
I arbeidslivssammenheng blir solidaritet og byrdefordeling viktigere enn noensinne. Det kan gi støtet til nye, mindre profittorienterte former for økonomi som tilgodeser hver enkelt.
Der velferdsstaten kommer til kort, kan hver av oss gjøre en forskjell, ikke bare ved å gi av vårt overskudd, men ved å dele det lille vi har. Engasjement for andre kan gi et praksisår som kompensasjon for studier som er satt på vent.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med oppfinnsomhet og lydhørhet for Den Hellige Ånds inspirasjon, kan vi sakte, men sikkert bygge Guds rike - hjertenes rike.
