RELIGIONSFRIHET: Den religionspolitiske reformperioden 1842–1851 endte dermed med innføring av større religionsfrihet for kristne dissentere og jøder, større frihet for lekfolket innenfor kirken til å samles til oppbyggelige møter, organisere seg i foreninger og til å forkynne, men ikke til større frihet for statskirken til å etablere representative organer for menighetene og for kirken i stort, skriver Per Kristian Aschim. På bildet ser vi Oslo domkirke avbildet i 2021.

Det var ikke tale om likebehandling mellom statsreligionen og dissenterne

Hei! Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre. Kjøp digital tilgang her

Er du allerede abonnent? Logg inn her