RELIGIONSFRIHET: Den religionspolitiske reformperioden 1842–1851 endte dermed med innføring av større religionsfrihet for kristne dissentere og jøder, større frihet for lekfolket innenfor kirken til å samles til oppbyggelige møter, organisere seg i foreninger og til å forkynne, men ikke til større frihet for statskirken til å etablere representative organer for menighetene og for kirken i stort, skriver Per Kristian Aschim. På bildet ser vi Oslo domkirke avbildet i 2021. Foto: Cornelius Poppe/NTB

Det var ikke tale om likebehandling mellom statsreligionen og dissenterne

Hei! Du må ha et aktivt abonnement for å lese videre. Kjøp digital tilgang her

For å lese kommentarene eller selv kommentere saken må du være innlogget på Facebook i samme nettleser som du bruker når du besøker dagen.no. Har du fortsatt problemer kan du skrive til frontsjef@dagen.no

På forsiden nå