Når klimabevegelsen blir menneskefiendtlig

Deler av miljøbevegelsen er på vei i ekstrem retning.

Ved inngangen til et nytt år meldte Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det nå fødes 10.000 færre barn i Norge enn det gjorde for ti år siden.

Nyttårstalen som Erna Solberg holdt 1. nyttårsdag i 2018, der hun oppfordret nordmenn til å lage flere barn, har altså ikke fått den ønskede effekten. I hvert fall ikke foreløpig.

Det skal sies at det SSB kaller «samlet fruktbarhetstall» viser en ørliten oppgang i den siste tilgjengelige oversikten. Det er faktisk første gang siden 2009 at det registreres en økning.

I 2021 ble dette viktige tallet målt til 1,55. Det betyr at hver kvinne i Norge i gjennomsnitt får 1,55 barn.

Tallet er en oppgang fra 1,48 i 2020. Men det er fortsatt meget langt unna det nivået som må til for å opprettholde det norske folketallet. Hvis det skal skje må hver kvinne få litt over to barn i gjennomsnitt.

Hele den norske velferdsmodellen er bygd på forutsetningen om at arbeidsstyrken kontinuerlig skal fylles opp. Slik kan yngre arbeidstageres innsats finansiere pensjoner og ytelser til personer som har gått av med pensjon. Og når det etter hvert er de yngres tur til å bli eldre, er det født nye kull.

Slik holdes en moderne velferdsstat i gang.

Men nå fødes det rett og slett for få barn i Norge til at den norske velferdsmodellen kan opprettholdes på dagen nivå. En fortsatt nedgang i fødselstallene kan føre til at velferdsstaten knaker i sammenføyningene.

Det bør bekymre langt flere enn Erna Solberg.

Likevel finnes det faktisk også noen som synes det er storartet at fødselstallene går ned.

Ruben M. Oddekalv er leder i Norges Miljøvernforbund. Han gleder seg over at fødselstallene i Norge peker nedover.

– Det er et kjempepluss og noe jeg ønsker svært velkommen, sier han til NRK.

Oddekalv mener at det å la være å få barn er noe av det beste tiltaket man kan gjøre for å verne klimaet. Logikken er at dersom det var færre mennesker på jorden, så ville utslippene bli mindre.

Ifølge ham finnes det mennesker i Norge i dag som lar være å få barn av hensyn til miljøet.

Dagens Næringsliv har tidligere snakket med noen av dem i en større reportasje om trenden med frivillig barnløshet av klimahensyn.

– Det er egoistisk å få barn, sier Maja Dinéh Sørheim til avisen.

Hun mener at det å få barn er «å helle bensin på bålet».

– Uansett hvor miljøvennlig du lever og lite fotavtrykk du har, er det en uendelig mye større belastning på miljøet å produsere et nytt menneske som også skal bo, spise og forbruke, sier hun.

Den amerikanske bioetikeren Travis Rieder advarer i samme artikkel om at den som velger å få barn blir ansvarlig for etterslektens klimautslipp i generasjon etter generasjon:

- Hvis du velger å få barn, bærer du på dine skuldre også ansvaret for det barnets barn og barnebarn og oldebarn. Tilsammen har du da gjort massiv skade på miljøet, sier han.

Det finnes også de som har enda mer ekstreme synspunkter enn dette. Organiasjonen Voluntary Human Extinction Movement (Bevegelsen for frivillig menneskelig utryddelse) hevder at de har tusenvis av medlemmer fra hele verden. Deres mål er at menneskeheten gradvis skal dø ut ved at vi slutter å få barn. Da ville miljøødeleggelsene opphøre og det ville gitt plass til alle de andre artene på jordens overflate, mener de.

Denne typen synspunkter og praksis er et vitnesbyrd om at deler av miljøbevegelsen er på vei i menneskefiendtlig retning. For enkelte blir naturen tydeligvis viktigere enn mennesket. Vi mennesker sees på et problem som bør løses. Mindre mennesker betyr færre problemer for kloden. Og hvis vi alle ble borte, så ville hele problemet forsvinne.

For enkelte blir naturen tydeligvis viktigere enn mennesket.

Slike tanker står i skarp kontrast til det kristne menneskesynet som vår vestlige sivilisasjon bygger på. Det ser på mennesket som den ypperste av Guds skapninger, de eneste som er skapt i Hans bilde.

Vi har et ansvar for å beskytte og forvalte skaperverket. Men naturen og jordens ressurser er til for oss mennesker, ikke omvendt.