Når barn blir brukt som bomber

De forsvant i viraken etter terrorangrepet mot satiremagasinet Charlie Hebdo, men terroren de ble utsatt for var like forferdelig som drapene i redaksjonen i Paris.

Vi snakker om tre nigerianske jenter, kanskje ikke mer enn ti år gamle, som ble brukt som levende bomber i helgen. Å omtale dem som selvmordsbombere, eller påstå at de sprengte seg selv i luften, slik enkelte medier gjorde, gir ingen mening. Dette var barn som ble brukt i de voksnes krig.

Det begynte på lørdag. En ung jente ble kroppsvisitert ved inngangen til et marked i Maiduguri, hovedstad i delstaten Borno. Da eksploderte bombebeltet som hun hadde festet til kroppen. 19 personer ble drept og mange såret.

Neste dag smalt det igjen. Eksplosiver festet til to unge jenter tok livet av fire og skadet 46. Også dette skjedde ved et folkerikt marked. Da den første eksploderte, ble den andre jenten vettskremt og forsøkte å løpe sin vei, men også hun ble sprengt. Hvor gamle disse to jentene var, er uklart. Noen kilder sier ti år, andre at de var eldre.

Uansett er det et faktum at Boko Haram den siste tiden har økt bruken av kvinner og jenter i aksjoner i området. Ifølge NTB brukte de en kvinne som selvmordsbomber første gang i juni i fjor. I juli ble en ti år gammel jente funnet med selvmordsvest.

Når den islamistiske terrorgruppen fester bombebelter på barn, sier det alt om hvor kynisk denne gruppen farer frem. Barna har neppe visst hva som ventet dem. Beslutningen om at de skal ofre livet er tatt av andre. De blir fratatt eget menneskeverd og hensynsløst redusert til virkemidler i krig.

Nettopp hensynsløshet er blitt terrorgruppen Boko Harams varemerke. Det som startet som en protestbevegelse mot korrupsjon og underutvikling, er blitt en faktor som kan destabilisere hele regionen. Og selv om gruppen har fått internasjonal oppmerksomhet for å bombe kirker og bortføre kristne skolejenter, er flertallet av ofrene faktisk muslimer.

Det er all grunn til å frykte at ukene frem mot det nigerianske presidentvalget 14. februar blir svært blodig. Ikke fordi islamistene forsøker å vinne, men fordi de som NUPI-forsker Morten Bøås nylig uttalte i Dagen ikke respekterer valget og vil gjøre det de kan for å ødelegge.

Når 20.000 mennesker blir jaget på flukt etter angrepet mot byen Baga, er dette en av mange hendelser som undergraver valget, fordi loven krever at folk stemmer der de bor. Det har vært vanskelig å få bekreftet hvor mange som døde da Boko Haram raserte 16 landsbyer rundt Baga. Nigerianske myndigheter har avvist Amnesty International som hevdet at minst 2000 ble drept, noe som gjorde dette til det verste angrepet noen gang. I går la Amnesty frem ny dokumentasjon på angrepets voldsomme omfang.

Nigerias kristne president, Goodluck Jonathan, har fått sterk kritikk både for å bagatellisere Boko Harams angrep og for å vise lite handlekraft for å nedkjempe gruppen. Om dette er uttrykk for maktesløshet eller politisk spill, er vanskelig å si. Morten Bøås påpeker at uroen i nord styrker Jonathans sjanser for å bli gjenvalgt. Da er det avgjørende for presidenten at han ikke fører en politikk som gjør at det settes spørsmålstegn ved hans egen troverdighet.