Livssynsåpent Oslo – for hvem?
Denne uken er den første i årets markering av den muslimske fasteperioden ramadan. Nytt i år er at Oslo kommune har sørget for ramadan-belysning i Roald Amundsens gate, like ved rådhuset.
«Det er ikke islamifisering, det er rausifisering av samfunnet», skriver VG-kommentator Shazia Majid i en tekst hvor hun trekker linjene tilbake til sine foreldres opphav i Pakistan og hennes egen oppvekst som norskfødt muslim i Oslo.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) talte da ramadanbelysningen ble tent søndag kveld. Han har tidligere forklart at Oslo kommunes grep er inspirert av London.
Han omtalte i en Dagsnytt Atten-debatt nylig at «London er en by som har lykkes veldig godt med å bygge bro mellom ulike befolkningsgrupper og få så mange som føler seg inkludert.»
Det er mye godt å si om at norske kommuner bidrar til at tanken om et livssynsåpent samfunn blir mer enn ord. I vår tid ser det ut for at den største trusselen mot religiøs tro ikke er motstand fra andre religioner, men et mer eller mindre uttalt ønske om å holde religion borte fra offentligheten.
Det er likevel flere grunner til å stille spørsmål ved Oslo kommunes handlemåte. En ting er det faktum at Oslos gater kommer til å være pyntet til ramadan i påskehøytiden. Da vil kanskje noen peke på at ingen som beveger seg i nærheten av et norsk bysentrum i desember måned kan unngå å se at mange bygninger er pyntet til jul.
Når man først pynter gater til ramadan, hva da med andre religiøse høytider?
Men da må man også spørre om det er kristen jul de er pyntet til. Den moderne norske julefeiringen minner mindre og mindre om en religiøs høytid.
Og når man først pynter gater til ramadan, hva da med andre religiøse høytider?
Professor i kirkehistorie Eivor A. Oftestad initierte offentlig debatt om tematikken gjennom en tekst i Dag og Tid allerede i januar. I den nevnte Dagsnytt Atten-debatten påpekte hun at om Oslo kommune skal være konsekvent, må man «ta initiativ til et utall av religiøse markeringer. Jødenes hanukka, katolsk corpus Christi, hinduistenes davali-fest. Og det kan man ikke gjøre.»
Muslimer er en stor religiøs minoritet i Norge. Og det bor mange muslimer i hovedstaden, så det sier seg nærmest selv at denne byen i større grad enn andre vil være mer preget av muslimske høytider enn andre byer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det er omtrent like mange katolikker her i landet som det er muslimer. Og det hurtigst voksende trossamfunnet her i landet er Den ortodokse kirke.
Har Oslo kommune tenkt å legge til rette for offentlig markering av deres høytider, for eksempel julefeiring i januar?
Og vi kan bare tenke oss apparatet som måtte settes i sving hvis kommunen skulle pynte gater til jødisk hanukka, for eksempel. Da måtte man samtidig sørge for tilstrekkelig politioppbud for å hindre hærverk. Mer siviliserte er vi nemlig ikke her i landet.
Hvis det livssynsåpne samfunnet kun strekker seg til å støtte oppunder markeringer i én bestemt religion, er det ikke mye åpenhet å snakke om.