Kronikk
KRAFT: Lenkegjengens protest mot anleggsmaskinene gjaldt utbyggingen av Alta-vassdraget, et prosjekt som skulle bidra til å skaffe Norge mer vannkraft.
Per R. Løchen / NTB / NTB
«Lenkegjengen» i Alta tok feil,
vannkraft tilhører fremtiden!
Husker du «lenkegjengen i Stilla» – aksjonistene som kom til å symbolisere den første store miljøprotesten her i landet: Alta-aksjonen? Lenkegjengens protest mot anleggsmaskinene gjaldt utbyggingen av Alta-vassdraget, et prosjekt som skulle bidra til å skaffe Norge mer vannkraft. Miljøaktivister over hele landet nektet å godta at vannkraften var så viktig.
På lignende måte nekter lokalsamfunn og aksjonister flere steder i dagens Norge å akseptere vindkraftens betydning. Vindmøllene ødelegger landskapets visuelle verdi, de dreper fredede rovfugler og slipper ut olje når møllemaskineriet går i stykker. Sist, men ikke minst, fungerer de ikke som kraftleverandører i lange perioder når luften er stille og det ikke blåser vind i det hele tatt.
Motstanden mot oppskrytt vindkraft er mer berettiget enn motstanden mot vannkraft fra norsk natur, simpelthen fordi hensynet til energitilførselen trumfer det visuelle inntrykket. Vannkraften dreper ingen fredede rovfugler. Den skaper heller ikke lydforurensning i tettbygde områder, med den følge at familier må flytte ut fra hjemmene sine.