NATO: I valgkampen burde partiene forplikte seg til å betale det det koster å ruste Norge – foran NATOs mulige dødsleie, skriver Odd Sverre Hove. På bildet ser vi USAs president Joe Biden og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Joe Biden er naken, NATO kan dø

USAs formidable militære nederlag i Kabul har kledd Joe Biden naken. Omtrent som keiseren i det danske eventyret.

Militært er situasjonen verre enn i eventyret. For Kabul-fiaskoen betyr at USAs garantier innen NATO har fått dramatisk svekket troverdighet. NATO kan være døende. Kabul-fiaskoen roper på gjenoppbygging av et ny-gjennomtenkt norsk totalforsvar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For noen år siden sa en norsk general at det norske landforsvaret var blitt så svakt at Norge knapt ville være i stand til å holde en forsvarslinje fra Rådhuset i Oslo til Lysaker i Bærum.

De norske spesialsoldatene i hær og marine har riktignok fremragende militære kvaliteter som er blitt demonstrert igjen og igjen i de senere årenes utenlands-oppdrag. Men spesialsoldatene våre er altfor få når vi snakker om et troverdig totalforsvar.

Sjøforsvaret kan kanskje greie å forsvare kyststrøk. Fjorder og fjell byr på militære utfordringer som fiender kanskje ikke vil fristes av. Sammen med luftforsvarets gamle og nye jagerfly har vi derfor kanskje ennå i behold en moderat avskrekkingsevne.

Men når NATO-delen av denne avskrekkingen nå svekkes så dramatisk, bør politikerne våre ta forsvarspolitisk rev i seilene.

Det var etter Sovjetunionens sammenbrudd politikerne startet nedbyggingen av det norske landforsvaret. Militærbudsjettene fra den kalde krigens dager fristet politikerne over all måte. Før 1990-tallet var over, var Heimevern og særlig landforsvar minimalisert til en brøkdel.

Samtidig ble generalene – med gulrot og pisk – oppdradd til aldri å protestere offentlig mot det politikerne besluttet. For det kunne avsløre den tilsløringen av forsvarspolitikken som politikerne ønsket. Den enslige generalen som for noen år siden våget å si offentlig ifra, var i så måte et heller enkeltstående unntak.

I gamle dager var vi vant til å tenke at i det minste Høyre var et sikkerhetspolitisk intakt parti – og at det lederskapet i Arbeiderpartiet hadde mye av samme innstilling. Men under Erna er Høyre sikkerhetsprofil blitt redusert til null. Og Jonas sier dessuten ikke et sikkerhetspolitisk pip imot henne.

Løsningen er neppe å gjenoppbygge hele den kalde krigens gamle, store og tunge landforsvar.

Derfor trenger norsk politikk (inkludert den pågående valgkampen) en sikkerhetspolitisk revolusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Løsningen er neppe å gjenoppbygge hele den kalde krigens gamle, store og tunge landforsvar. Men løsningen må trolig heller være å få på plass et nytenkt og mye mer integrert totalforsvarskonsept.

Den lette og raske spesialsoldat-kompetansen må med tette integreringsmetoder kobles i nettverk med gamle og nye militære størrelser som kan tette de store hullene i det eksisterende konseptet.

Her trengs det militærfaglig kløkt som politikerne mangler.

Derfor haster det med gjenoppbyggingsplanene. I valgkampen burde partiene forplikte seg til å betale det det koster å ruste Norge – foran NATOs mulige dødsleie.