Frispark
KJENSLER: Språk skaper realitetar, og det er ikkje tilfeldig at kulturen vår etter å ha forkasta Skaparen, snur seg til ein sjølvidentifiserande måte å snakke og leve på, skriv Rolf Kjøde.
Sara Johannessen Meek / NTB
Identitet og kjensler
Kva gjer det med oss når vi aksepterer at alt flyter, når kultur og verdiar er «liquid», som sosiologen Zygmunt Bauman skriv?
Kjenslene våre talar ikkje alltid sant. Erfaringa tyder på det motsette; dei bør brukast svært kritisk til manøvrering i livets store spørsmål.
For nokon er dette bannskap. Kor ofte høyrer vi ikkje at vi må lytte til kjenslene våre, fordi dei er det sannaste vi har? Ingenting i liva våre fortel oss så ærleg og autentisk om oss sjølve som kjenslene våre. Så blir det sagt.
Sunt forstått kan begge deler vere sant. Reint deskriptivt melder kjenslene våre alltid sant på den måten at dei heilt utan filter varslar noko som skjer djupt inne i oss. Derfor treng vi å vere klar over kjenslene våre.
