Hvorfor ikke finplukke?
Tre steder i Moseloven nevnes det noe om hvordan man skal høste inn av markens grøde. Det gis et sterkt forbud mot å ta inn alt.
«Når du høster kornet på åkeren og glemmer et kornbånd, skal du ikke hente det.» «Når du slår ned dine oliven, skal du ikke finplukke grenene etterpå.» «Når du høster din vingård, skal du ikke holde ettersanking.» (5 Mos 24:19-22)
I FOKUS: «To syn og to hensyn»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg har fundert litt over hvordan det må ha vært å forholde seg til en så konkret lov. Og vi kan se saken fra minst to sider.
Mennesker i det gamle Israel levde alltid med overhengende fare for knapphet. Se for deg en familiefar som er ute på marken og høster. Han vet at han ikke har nok til at hele familien kan gå velnært gjennom vinteren. Faren for svekkelse og sykdom er stor. I tillegg venter kona barn. Han tenker med seg selv: «Dersom jeg bare sanker inn det aller siste, så vil det faktisk bli nok i år.» Hvor vanskelig må det ikke ha vært å etterleve en slik lov?
Se for deg en annen familiefar på en annen åker. Det har vært en god høst og når alt er i hus vet han at det blir nok til hele familien gjennom vintermånedene. Samtidig vet han også at det vil være lurt å sanke inn det aller siste. Han tenker med seg selv: «Hvis jeg sanker inn det aller siste, kan jeg selge det og ha litt ekstra inntekt. Og så kan vi kanskje unne oss noen ekstra goder. Det fortjener vi.» Det er ikke lett å etterleve en slik lov.
De fleste av oss kjenner seg kanskje best igjen i den siste gruppen.
I loven blir det også oppgitt en klar grunn til hvorfor man skal la noe ligge igjen. «Den fremmede, den farløse og enken skal ha det.» Disse ordene betegner en gruppe mennesker som Gud på en særlig måte har omsorg for. Vern om de svake og fattige er et usedvanlig viktig tema i Bibelen.
Denne våren drukner tusenvis av fremmede, enker og farløse i Middelhavet. Dette ser vi på nyhetene mens vi sitter i våre behagelige boliger og koser oss med fredagstaco. Europas politikere klager på at de ikke har råd til å iverksette større tiltak. Dette skjer samtidig som EU bruker 160 millioner Euro i året på at EU-parlamentet må pendle mellom Brussel og Strasbourg. Det er 40 millioner mer enn Italia brukte på prosjektet Mare Nostrum som reddet 150.000 flyktninger i 2013/14. 160 millioner Euro på grunn av fransk stolthet, kunne Aftenposten melde.
Dersom vi bruker GTs lovverk som speil blir det hele ganske enkelt pinlig og skammelig. Vi har lov til å protestere.
