Fokus

Fokus er et av de ordene i norsk språk som blir brukt veldig mye, altfor mye. Når et ord blir overbrukt mister det sitt innhold. Jeg våger likevel å sette det som overskrift over denne lille betraktningen om misjon.

Nylig var jeg på et kurs hvor vi gjorde en aktivitet som handlet om fokus. Vi skulle holde en liten jernskive i en tråd over en blink som var tegnet på et ark. Vi skulle ha fullt fokus på denne blinken og holde jernskiven helt stille mitt i blinken. Når instruktøren sa at jernskiven skulle gå nord-sør, begynte den å bevege seg nord-sør. Det samme skjedde når han sa øst-vest eller at den skulle gå i en sirkel. Når beskjeden om å få den til å gå tilbake til utgangspunktet, stoppet den stille midt i sentrum av blinken. En rar opplevelse. Nesten litt skummelt. Men dette hadde ingenting med spiritisme eller andre lignende saker å gjøre. Saken var at når hjernen hørte beskjeden begynte den å jobbe og sende signaler til små muskler og nerver i fingertuppene som utførte bevegelsene. Dette skjedde uten at jeg gjorde noe for å få det til å skje. Det skjedde ubevisst.

Hva har dette med misjon å gjøre? Jeg har lyst til å knytte det til et møte jeg hadde med noen etiopiske kirkeledere før påske. Sammen med dem snakket vi om åndelig utvikling i Norge og Etiopia. Vi fortalte hvordan situasjonen var i Norge og de fortalte om kirkevekst og vekkelser i Etiopia. Noen rapporter sier at Etiopia hadde cirka 20.000 evangeliske kristne i 1938. I dag er tallet nærmere 20.000.000 evangeliske kristne. NLM samarbeider med Mekane Yesus-kirken. Denne kirken rapporterte at de i 2014 hadde over 500.000 nye medlemmer. Totalt har kirken nå over syv millioner medlemmer. Når vi snakker mer med dem om denne veksten uttrykker de at de har et enormt behov for opplæring og nye ledere. Likevel har de store mål og visjoner. I strategien som kirken har laget frem mot år 2020 er et av målene at de skal evangelisere for 30 millioner mennesker på fem år. De sier ikke at de skal ha 30 millioner nye medlemmer, men at de skal dele evangeliet med 30 millioner mennesker i løpet av de neste fem årene. Så sier de etterpå. «Dere tror kanskje at vi bare har tenkt på et tall, nei, dette er mulig. Dersom halvparten av våre medlemmer, tre millioner, deler evangeliet med to nye mennesker hvert år i fem år, da har vi nådd målet.» Det er et tydelig fokus.

Så er det lett å forklare dette med at kulturene er forskjellige og at det er større åndelig søken i Etiopia. Det kan være at landet har hatt en spesiell åpenhet og at Gud har gitt vekkelser over landet. Flere steder har en opplevd at mange søker frelse og at Gud har gjort under. Men jeg tror det er mer enn det. De etiopiske kirkelederne fortalte litt om hva de gjorde for å utruste medlemmene til å dele evangeliet og de fortalte om hvordan studentene reiste på evangeliseringsturer til nye områder. Under regntiden, når bøndene ikke kan være på jordene, har de tid til å få besøk. Da sendte kirken studenter fra skoler og universiteter ut på evangeliseringsturer. De ble sendt ut i team og dro ut til områder i Etiopia hvor evangeliet ikke var kjent. Ikke alle gav dem en vennlig mottagelse. De fortalte om studenter som hadde møtt mye verbal motstand. Noen hadde blitt banket opp og truet på andre måter. Men de brant for at evangeliet skulle nå videre ut. De var forberedt på at det vil koste å «ta opp sitt kors» og følge Jesus. Da studentene kom tilbake kunne de rapportere om sterke historier og om mennesker som hadde blitt frelst. Jeg tror dette handler om fokus, om valg og verdier, om at mennesker som har møtt Jesus har en brann for å nå andre.

Hvordan er det med oss i Norge, er vi mer opptatt av å telle aktiviteter, nattverdsgjester og programmer, enn av at mennesker skal bli frelst? Mekane Yesus-kirken kan stå i fare for å bli for opptatt av tall, men jeg opplever at de har et brennende ønske om å nå ut med evangeliet til nye mennesker. Paulus skriver til Timoteus at Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse». Betyr dette noe for oss? Er dette vårt fokus? Jeg tror våre brødre og søstre i Etiopia har mye å lære oss om hvordan vi kan nå ut til naboer, familie og venner.