Fedre og mødre – hvor er dere?
Det vakreste du kan gjøre som åndelig far eller mor er ikke bare å fullføre ditt eget løp, men også å hjelpe neste generasjon til å fullføre sitt.
For drøyt 200 år siden fikk William Wilberforce et stort gjennombrudd. Etter tiår med hardt arbeid vedtok det britiske parlamentet lovforslaget hans, «Abolition of the Slave Trade», som forbød slavehandelen i hele imperiet. Mye har blitt skrevet om Wilberforces innsats. Han er verd all heder, og er et enormt eksempel på en kristen som lot troen få praktiske konsekvenser i sin omverden.
Men her og nå vil jeg sette fokus på en mann som tilhørte generasjonen før ham. Som selv nesten hadde fullført sitt eget løp, men som før han dro hjem til Herren snudde seg og så hvordan den unge William – neste generasjon troende – kjempet vilt og lidenskapelig for det han brant for, slavenes frihet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den eldre mannens navn var John Wesley, predikanten som grunnla Metodistkirken. Besøker du hjemmet hans (nå et museum) på City Road i London, kan du lese noen av de brevene han skrev som oppmuntring til unge William i den vanskelige tiden da den unge mannen møtte kompakt politisk motstand, da det virket som drømmen hans aldri skulle bli sann, og da fristelsen til å gi opp sikkert banket på døren daglig.
«Stå opp igjen, unge William! Om Gud er med deg, hvem kan da være imot deg? Er vel dine motstandere sterkere enn Herren? O, bli ikke trøtt av å gjøre det som er godt og rett! Fortsett, i Guds navn og i Hans veldige kraft, til slaveriet er helt utryddet. At Han som reiste deg opp helt fra din ungdom skal fortsette å styrke deg i dette, er min inderlige bønn. Din venn, John Wesley.»
Jeg fryser på ryggen når jeg leser. Det finnes en slik skjønnhet i at en eldre generasjon ser en yngre, kjenner igjen Guds kall selv om det får litt andre uttrykk, og velger å støtte, oppmuntre og be for det, i stedet for å kritisere og så tvil.
I det aller siste verset i Det gamle testamente, Malaki 4:6, leser vi: «Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.»
Når generasjonene står sammen, når de eldre ber for og støtter de unge, og de i sin tur respekterer og lærer av de eldre, er det dyrebart for Gud. Vi hører sammen i et langt kjede som går tilbake like til Golgata.
Generasjon etter generasjon har bygget på den tidligere generasjonens bønnegrunn, gjennombrudd og erfaringer. Derfor er det bare når fedrenes hjerter vendes til barna og barna til fedrene, at et land kan reddes. Det vakreste du kan gjøre som åndelig far eller mor er ikke bare å fullføre ditt eget løp, men også å hjelpe neste generasjon til å fullføre sitt.
