Alkohol i alle sammenhenger?
Medaljen har alltid en bakside. Noen må av og til våge å ta til motmæle mot forherligelsen og glorifiseringen omkring alkoholbruk. Drikkekulturen blir dessverre så alt for ofte glorifisert også i media. Og de negative sidene vil man helst ikke snakke om, skriver Ivar Gjerdi.
Det er tydelig at det er mye skjult alkoholavhengighet. Noen greier å passe sitt arbeid en tid, men for mange ender det opp med hyppige sykefravær.
I enkelte, og kanskje særlig yngre arbeidsfellesskap aksepterer man alkoholbruk i jobbsammenheng, for eksempel i møter og representasjon. Det er tydelig at det skjer en betydelig liberalisering på dette område som gir grunn til alvorlig bekymring.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg tror vi trenger en sterkere bevisstgjøring om hva alkoholbruk egentlig gjør med folk og samfunn, og en erkjennelse av at skadevirkningene stadig blir større og med betydelig økte kostnader for oss alle
Mina Gerhardsen uttaler blant annet dette om alkohol i arbeidslivet:
«Drikkepress i arbeidslivet finnes i mange former. Som generalsekretær i Actis får jeg jevnlig høre om slike eksempler. Oftest ikke så tydelig som i dette tilfellet, men mange opplever en underliggende forventning om at de ikke bare skal være med på de sosiale arrangementene, men også at de skal drikke alkohol. Festbrems vil jo ingen være. Så når jobben skal samles etter jobb eller på sommerfest – eller man skal pleie kontakter og kunder – bør det være med alkohol, og alle bør delta.»
Det er en sterk teori i vår kultur om at relasjonsbygging skjer best med promille. Både internt og eksternt. Det er mange grunner til at det ikke er en spesielt god idé.
«Det krever mye bevissthet ikke å drikke i Norge i dag. Det er jo alkohol overalt.» Sitatet er fra Lars Kittilsen. Redaktøren i Varden som i fjor fortalte om sine alkoholproblemer på lederplass i egen avis.
Kittilsen bekrefter det mange andre også har fortalt meg om: Det er krevende å være tørrlagt alkoholiker i Norge i dag. Fordi det er alkohol overalt. Inkludert i arbeidslivet.
Kittilsen brukte blant annet eksempelet med at han hadde gruet seg til å dra på seminar, fordi det er en arena der det forventes at det skal drikkes alkohol. «Hvorfor skal arbeidslivet legge til rette for alkoholbruk», spurte han de mange lederne i et seminar i Vestfold.
Det er et betimelig spørsmål. Arbeidslivet er nemlig en av våre viktigste drikkearenaer. Anslag tilsier at om lag 40 prosent av alkoholkonsumet vårt skjer i jobbsammenheng, på seminar, på lønningspils, bursdagsfeiring eller sommerfest. Og det blir stadig mer av det. På samme måte som toleransen for alkohol øker ellers i samfunnet vårt, øker den også på jobben.» Sitat slutt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er dessverre et faktum at avholdstanken er på retur i samfunnet vårt, det ser vi stadig flere eksempler på. De blir færre alkoholfrie arenaer. Også kristne miljøer er under påvirkning og press. Jeg mener derfor at det er viktig at man i dag, med stor frimodighet, forsøker å holde fram det positive ved et avholdsstandpunkt. Er det et for stort offer å avstå fra alkoholbruk?
Mange synes tydeligvis det. Det skapes over tid en kulturell og sosial avhengighet. Noen av oss opplever nok også at et avholdsstandpunkt altfor ofte blir møtt med liten respekt og toleranse.
Det er nok av skader, alkoholrelaterte sykdommer, vold, ulykker og kriminalitet knyttet til alkohol. Og den altfor «fuktige» festkulturen blomstrer som aldri før. Utelivet som nå er i gang er et godt eksempel på det, og det blir jo bare verre.
Alkohol har mye med kultur å gjøre, og vårt materielle velferdssamfunn framelsker nytelsen og følgelig et stadig større forbruk, også knyttet nært opp til arbeidslivet. Men medaljen har alltid en bakside. Noen må av og til våge å ta til motmæle mot forherligelsen og glorifiseringen omkring alkoholbruk.
Drikkekulturen blir dessverre så alt for ofte glorifisert også i media. Og de negative sidene vil man helst ikke snakke om.
Derfor må flest mulig gode krefter både i kirke og samfunn finne sammen til felles innsats! Vi kan jo ikke bare sitte og se på den skjeve og negative utviklingen.
De av oss som fremdeles har et avholdsstandpunkt må vi bli enda mer tydelige og frimodige med våre holdninger!
