Holmås´ tale og fariseismen
Kari Holmås´ tale på Oase i fjor har igjen kommet i fokus. Det mest underlige med det hele, er at talens hovedpoeng er fullstendig oversett, skriver Endre Stene.
Fordi det rammer stå sterkt? For her ble virkelige et profetisk budskap båret fram.
Det går an å tenke ulike tanker om sted og form. Men her ble i alle fall hovmodet og fariseeren i oss avslørt. Og her ble vi kalt til å kaste vrak på all selvlaget kristendom; til ikke å sette vår lit til noe av vårt eget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke vår egen tjeneste, våre metoder og strategier, våre evner og visjoner, vår kraft og åndelighet, vår forstand og vår rettroenhet. Men til å oppgi alt vårt eget, ikke vente noe fra oss selv, og ikke tro at vi kan ha Gud i våre hender. Men bare kaste oss på Herren og vente alt fra Ham alene.
Jeg er redd det sier alt for mye om tilstanden i norsk kristenhet, når det er et bielement på sju prosent av talen som blir omdiskutert, mens det ransakende hovedbudskapet i de resterende 93 prosent blir tiet helt i hjel.
Hvis Herren skulle skrive brev til kristenheten i Norge, kan det være han ville brukt ordene til Laodikea? Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken (Joh.åp 3:17)
Herre, miskunn deg over oss! Vær stille for Herren og vent på ham (Salme 38:7)
Les mer om årets sommer-Oase i Stevneguiden.no
