Oase-ledelsen smetter unna
Med et lederskap som tilsynelatende er villig til å ofre renheten, sannheten og gudsfrykten for å bevare fasaden, vil Åndens kraft forlate oss og menneskeskapt religiøsitet overta, skriver Kari Holmås.
Så har Oase-lederskapet greid det igjen: å smette unna.
De siste årene fins det flere eksempler på at Oase-venner muntlig eller skriftlig har forsøkt å gi konstruktiv kritikk, men brev forblir ubesvart eller vi som tar til motmæle blir møtt med at vi skal komme tilbake til det eller vi arbeider med saken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I stedet for tryggveiledning ut fra Guds ord og entydelig kommunikasjon der lederne begrunner sine handlinger, ser vi nok en gang et lederskap som bare er opptatt av å beholde sin egen fasade og plassere problemet lengst mulig bort fra seg selv.
Denne gangen gjelder det at jeg ikke får lov til å være Moses-t jener på neste Oase, en tjeneste jeg har hatt i flere år. (Det har aldri vært snakk om å være taler det er noe Dagen har funnet på).
Moses-tjeneren er den mest anonyme medarbeider Oase har: det innebærer at man sitter i stillhet og ber for veilederne og for lederne og stevnet generelt.
I brev til meg fra Simonnes og Eikli den 29. april angir de bare en begrunnelse for å stenge meg ute, nemlig min opptreden under bibeltimen på Oase i fjor.
I uttalelsen i Dagen 27. mai har lederskapet skiftet mening: det har overhodet ingen ting å gjøre med Sommer-Oase og mitt syn på profetier på bestilling. Det skyldes derimot en rekke forhold ved meg som de dessverre ikke kan si noe om offentlig siden de ser på relasjonen til meg som en personalsak.
Til alle som lurer på hva disse forholdene er, kan jeg bare si: Jeg aner ikke.
I høst spurte jeg Oase-lederskapet eksplisitt om tilbakemelding på om forkynnelsen min inneholder slagg som må renses ut. Jeg har ikke hørt et ord.
Jeg spurte eksplisitt om det er kjødelighet hos meg som de ser jeg må omvende meg fra. Jeg har ikke hørt et ord.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det eneste de har sagt til meg, er at jeg har tatt feil av hva som faktisk foregikk i teltet og at formen og timingen på min advarsel var feil. Utover dette har jeg ingen anelse om hva som gjør at jeg ikke kan være forbeder. Så slik gjør Oase-lederskapet det når de har personalsaker på gang.
Jeg hadde håpet at vi sammen kunne søke Gud for en sunn Oaseutvikling. I ydmykhet må vi la oss slipe og rense, det trenger jeg og det trenger resten av Oase-fellesskapet.
Men med et lederskap som tilsynelatende er villig til å ofre renheten, sannheten og gudsfrykten for å bevare fasaden, vil Åndens kraft forlate oss og menneskeskapt religiøsitet overta.
Stevneguiden.no: Mer om årets Oase-stevne på Sørlandet
