MISJONSPIONER: Den store misjonsbølgen på 1800-tallet begynte med den engelske skomakeren og baptistpastoren William Carey (bildet). Misjonsbølgen begynte med bønn og vekkelse, og her spilte den ganske ukjente fader Nash en viktig rolle. Foto: Adobe Stock

Historien om fader Nash

Vekkelse og misjon er som regel to sider av samme sak. Her kommer historien om vekkelsene bak den første bølgen protestantisk misjon på begynnelsen av 1800-tallet. Denne misjonsbølgen begynte med den engelske skomakeren og baptistpastoren William Carey (1761–1834). Misjonsbølgen begynte med vekkelse. Og vekkelsene begynte i bønn.

Vekkelsene som gikk over USA og England på begynnelsen av 1800-tallet, tilskrives gjerne en prest fra Edinburgh, John Erskine, som inspirerte kristne gjennom et åpent brev i 1791, hvor han manet de kristne i Storbritannia til bønn vekkelse.

Isaac Backus, en baptistpastor i USA, skrev i 1794 til alle kirkene i USA, hvor han oppmuntret til en nasjonal bønneaksjon. I kjølvannet av dette ble det utviklet en plan for bønn om vekkelse i USA. William Carey, som reiste til India i 1793, var sentral i oppstarten av bønnearbeidet i England og oppildnet særlig studenter til å be om vekkelse.

Vekkelsen kom, en vekkelse som skulle sette dype spor, og vare i flere tiår. Det begynte med bønn. Det fortsatte med vekkelse. Og det førte til misjon.

Charles Finney (1792–1875) er kanskje den mest kjente vekkelsesforkynneren fra denne perioden.

En gang Charles Finney hadde kommet til et sted for ha en evangeliseringskampanje, ble han kontaktet av en kvinne som eide et pensjonat. «Broder Finney, kjenner du en viss fader Nash? Han og to andre menn har bodd på pensjonatet mitt i tre dager, men de har enda ikke spist en eneste matbit.»

Finney kjente Nash veldig godt, og visste at han hadde kommet til byen noen dager i forveien. «Jeg åpnet døren forsiktig til rommet deres og tittet inn, fordi jeg hørte at de stønnet der inne. Da så jeg alle tre liggende på gulvet med ansiktet ned. Slik har de ligget i tre dager.

Jeg tror kanskje noe voldsomt har skjedd med mennene, men jeg er for redd til å gå inn. Kan du komme og se til dem?» spurte hun. «Nei, det er ikke nødvendig», svarte Finney, «de kjemper i bønn».

Daniel Nash (1775–1831) hadde vært pastor i en liten menighet utenfor New York, før han ble Charles Finneys forbeder. Ingen bok fra hans samtid forteller hans historie, det finnes ingen bilder eller dagbøker, og ingen vet i dag hvem som var hans etterkommere.

Han skrev sannsynligvis ingen bøker, startet ingen skoler, ledet ingen bevegelser – og etter at han sluttet som pastor som 45-åring, tjente han Gud i bønn – gjerne sammen med en venn eller to. Charles Finney ville ofte ikke forkynne på vekkelsesmøter før fader Nash hadde vært der først.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Charles Finney forsto nødvendigheten av bønn, og derfor sendte han ofte Nash i forveien, slik at han kunne be helt til Guds kraft var merkbar på stedet hvor han skulle ha møtene. Etter at møtene startet, fortsatte ofte Nash å be – uten at han selv deltok på selve møtene – og uten at noen visste hvem han var. Mens evangelisten forkynte på møtene, oppholdt gjerne Nash seg i nærheten, med ansiktet på gulvet, kjempende i bønn.

Fader Nash døde i desember 1831, i den lille landsbyen Vernon, nord for New York. Senere skriver Charles Finney at fader Nash var mye syk i tiden før han døde, men der andre ville lagt seg i sengen, la Nash seg på kne og ropte om Guds inngripen:

«Jeg husker hans voldsomme bønner, og jeg har sett velsignelsene komme, akkurat slik han bad. Ingen kan tvile på at det var Gud som svarte fra himmelen. Før han døde, brukte han bare mer og mer tid i bønn. Han la gjerne verdenskartet på gulvet foran seg. Bøyd over kartet ropte han til Gud for nasjonene. De som ikke forsto ham, likte ham ikke – men han var en favoritt i himmelen – en pågående bønnens mann.»

Nøden for at mennesker måtte møte Jesus, førte til misjonsbrann.

Fader Nash ble funnet død, mens han lå på kne, 20. desember 1831, 56 år gammel.

Noen måneder etter at Fader Nash døde, avsluttet Finney sin omreisende virksomhet som vekkelsesforkynner.

Det var vekkelsene på første halvdel av 1800-tallet som var med å berede grunnen til Den første store protestantiske misjonsbølgen. Og Fader Nash var med å be frem denne vekkelsen.

Mennesker ropte til Gud om vekkelse. Andre forkynte evangeliet til frelse. Og nøden for at mennesker måtte møte Jesus, førte til misjonsbrann.