Guds rike – ikke riket for Israel

Å fysisk bygge et nytt tempel og igjen foreta syndoffer, vil være å ikke anerkjenne Jesu fullkomne offer en gang for alle.

I Luk 24,21 ser vi to disipler i villrede angående Messias og hans rike. «Vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel!» «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!», svarte Jesus. «Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» De hadde rett og slett feil perspektiv.

Flere har i innlegg i Dagen uttrykt det syn at Jesus i Apg 1,7 bekreftet den oppfatning disiplene hadde uttrykt i vers 6. Men Jesus svarte ikke alltid konkret og direkte på det han ble spurt om.

Se for eksempel Luk 13,24 og Joh 21,23. I sine svar ville Jesus ofte få dem som spurte til å skifte fokus og perspektiv til noe viktigere eller større, samt akseptere at ikke alt skulle åpenbares enda. Slik tror jeg også svaret hans i Apg 1,7 skal forstås.

Fra Jesus tok til med sin gjerning og like til slutten var det evangeliet om Guds rike han talte om, ikke riket for Israel. Det er der Abraham, Isak og Jakob sitter til bords og tar imot dem som kommer etter. Selv etter sin oppstandelse leser vi at Jesus talte «om det som har med Guds rike å gjøre».

Overfor Timoteus, som arbeidet blant grekere, vitnet Paulus om at Jesus ved sin gjenkomst skulle opprette sitt rike. 2.Tim 4.1. Ingen steder snakker han om riket for Israel.

I Apg 15 ser vi at Jakob tenkte på samme vis da han utla Amos 9,11–12. Vi har to versjoner av denne profeti, en i MT som i vårt GT, og den greske oversettelsen Septuagina (LXX). Jakobs gjengivelse ligger nær opp til LXX. Bibelforskerne kan ikke gi oss en sikker forklaring på disse to versjonene.

Der er to hovedteser: 1) LXX bygger på en alternativ, hebraisk tekst som vi ikke kjenner. 2) LXX (og ev. Jakob) gjorde slik det ofte ble gjort når de skriftlærde oversatte GT muntlig til arameisk, de forsøkte å si hva det betød, mer enn direkte oversette teksten.

Uansett har vi to versjoner: En som snakker om å ta Edom og andre folkeslag i eie, på linje med erobringer i den Messianske tid slik Jes 11,14 taler om, og en versjon som i denne profeti ser hedningene bli vunnet for Guds rike, ikke ved bruk av makt, men ved at de frivillig søker Herren.

Og uansett versjon, hedningene som er «erobret» hører ikke Israel til; Guds navn er nevnt over dem, det er Ham de hører til. Det er dette som skjer nå, sa Jakob, når hedningene kommer til tro og ærer Guds navn.

Da blir dette en lignende profeti som vi har i Jes 2 og 11, hvor hedningene søker Herren og hans frelse; våpnene blir lagt ned og fredstiden innledes, den som ifølge NT skal fullendes i forløsningen/gjenfødelsen.

Slik blir det formidlet at Davids falne hytte var en avskygning av noe mye større; nemlig det nye Jerusalem i Guds rike bestående av både jøder og hedninger i Kristus.

Apostelen Peter, som forkynte at der vil komme en tid da alle ting vil bli gjenopprettet slik Gud har talt ved profetene (Apg 3,21), nevner i sin forkynnelse eller brev aldri riket for Israel.

Han ventet på fullendelsen i Guds rike på den nye himmel og den nye jord. Slik blir også Jesu ord om «gjenfødelsen» (Matt 19,28) relatert til Guds rike, da Johannes fikk se det nye Jerusalem som nå var Lammets brud, de hellige ved troen på Ham, og de tolv stammene i Israel var blitt til en betegnelse for hele Guds utvalgte folk (Åp 21,14; Jak 1,1)

Jeg unner jødene sitt land og sin by, og er takknemlig for deres tjeneste som det folket Guds ord ble gitt til, og hvor vår frelser utførte den store forsoningsdagen.

Men å fysisk bygge et nytt tempel og igjen foreta syndoffer, vil være å ikke anerkjenne Jesu fullkomne offer en gang for alle. Hva Esekiel fikk se i Esek 40–47, var tempelet Jesus Kristus og hans legeme (hans troende), hvor synden er sonet, og hvor Livets elv er til legedom i det nye paradis. Guds paradis, som det sies i Åp 2,7.

Det er Guds rike og dets herlighet profetene har profetert om. Og den store forløsningen og gjenfødelsen skal bli alle dem til del som enser Herrens gjerning og verk, og tar imot ham som er konge i sitt eget rike. Det eneste som vil bestå etter dommedag.