Frykten er mitt våpen

Det var en sitrende fryd å lese MacLeans «Frykten er mitt våpen». Men den når ikke opp mot boken som gang etter gang sier «Frykt ikke!»

En av min ungdoms yndlingsforfattere var Alistair MacLean. Han skrev spenningsromaner som det var nesten umulig å legge fra seg før en hadde fulgt historien til dens dramatiske avslutning. En av MacLeans bøker har tittelen «Frykten er mitt våpen».

Jeg kom på boktittelen da jeg satt trygt hjemme i egen stue og fulgte dramaet i Paris hvor sytten mennesker mistet livet i bestialsk terror. Et fryktløst satiremagasin mistet halve redaksjonen, og fire kunder i en jødisk dagligvarebutikk ble tatt som gisler og skutt. En hevn på profetens vegne, skrek terroristene. Det var handlinger som gjorde både folk i Paris og i hele vår verdensdel varsomme og forsiktige i en endret hverdag.

Frykt er noe terroristene bevisst ønsker å skape, og den er en naturlig konsekvens blant folk flest. Frykt er en normal reaksjon i møte med uventet fare, og den utløser begrunnet varsomhet. Slik sett er frykt et gode. Men frykt er også destruktiv og farlig. Den er ondskapens våpen. Den kan gjøre at vi holder inne med standpunkter vi før frimodig bar fram i en samtale. Den kan gjøre at vi viker unna for å støtte medmennesker som lider urett. Frykten kan få oss til å seile med bekvemmelighetsflagg der hvor vi skulle flagget en overbevisning. Vi bør derfor gå ut i gatene og slutte oss til dem som går i tog for ytringsfriheten og retten til å uttrykke meninger og overbevisning. Det er basisverdier i et demokratisk samfunn. Vi har fått en påminnelse om at de er dyrebare og verdt å stå opp for.

Som kristen tas jeg inn i enda en dimensjon av kampen mot frykten. Knapt noe enkeltuttrykk forekommer oftere i Bibelen enn «Frykt ikke!» Både i Det gamle og Det nye Testamentet kalles Guds folk ut av fryktens destruktive lammelse. Menneskefrykten og frykten for makt og autoriteter omkring oss truer til alle tider frimodigheten til å bekjenne troen på vår frelser og herre. Å gi frykten rom, setter oss inn på en farlig sklie. «Vær ikke redd for dem, ellers slår jeg deg med redsel for dem» talte Gud til den unge Jeremia, da han kalte ham til å være profet i folket (Jer 1,17). Å gi rom for frykt, skaper mer frykt. I stedet kaller Bibelen oss inn i kjærlighetens fryktløshet. «Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut» (1 Joh 4,19). – Fullkommen kjærlighet eier ingen av oss. Den møter vi bare hos Jesus. Derfor utfordres vi til stadig å fornye den frimodighet som evangeliet er alene om å gi. Kristne søsken under andre himmelstrøk viser nettopp i vår tid frimodighet til å bekjenne troen i møte med livstruende forfølgelse.

I solidaritet med medmennesker med ulik tro og forskjellig livssyn vil jeg be Gud om mot til å tale trosfrihetens og ytringsfrihetens sak. Sammen med medkristne nær og fjern ønsker jeg å bekjenne min tro – i den kjærlighet som overvinner frykten.

Det var en sitrende fryd å lese MacLeans «Frykten er mitt våpen». Men den når ikke opp mot boken som gang etter gang sier «Frykt ikke!»