Hvorfor vokser pinsevennene så raskt?

Mye av begeistringen kommer av at Gud oppleves som relevant inn i hverdagen, gjerne på mirakuløst vis. Den hellige ånd gir styrke og løsninger i møte med sykdom, pengeproblemer, relasjonelle problemer og i møte med onde makter.

Vi er godt vant med å ha pinsevenner rundt oss i disse dager. Sjansen er brukbar for at du som leser dette er en selv. Men historisk sett er pinsevenner en ny oppfinnelse. Da Norge ble fri fra Sverige i 1905 fantes de ikke. I dag er de over alt.

Verdenshistorien har ikke sett maken til vekst for en religiøs bevegelse. Fra null til 600 millioner på hundre år. Bare siden 1970 har den vokst fra cirka 60 millioner til dagens 600. Og veksten fortsetter. I 2025 vil det trolig være omtrent 800 millioner pinsekarismatikere i verden. I dag utgjør de 25 prosent av alle kristne.

Jeg brukte begrepet «pinsevenn» først og deretter «pinsekarismatiker». Tallene jeg har brukt inkluderer både klassiske pinsevenner og ulike uavhengige karismatiske retninger, derfor er begrepet «pinsekarismatisk» det mest presise i denne sammenhengen.

Når man opererer med tall om religiøse bevegelser er det alltid nødvendig med en «cirka» eller «omtrent» foran. Slik også her.

Det mangler ikke på anklager mot den pinsekarismatiske bevegelsen, både fra kirkelig og sekulært hold. Anklager om sekterisme, overdrevent fokus på demonutdrivelser og helbredelser, aggressiv evangelisering og følelsesbasert teologi er blant noen av anklagene de møter.

Fremgangsteologien eller herlighetsteologien, som vektlegger den troendes guddommelige rett på god helse, god økonomi og fremgang på de fleste av livets områder, er innflytelsesrik innen den pinsekarismatiske bevegelsen. Denne teologien er blant annet sterkt kritisert for å være overflatisk, pengefokusert og ikke ta lidelse og smerte på alvor som en del av den kristne livserfaringen.

På tross av alle anklagene vokser bevegelsen i rekordfart. Spesielt i Sør-Amerika, i Afrika og i deler av Asia.

I Vesten vokser den lite, men holder rimelig god stand sammenlignet med de fleste historiske kirkenes tilbakegang.

I land som Brasil og Kenya utgjør de opp mot halvparten av befolkningen. Årsakene til veksten er mange, sammensatte og avhenger hvilket perspektiv man analyserer fra. Jeg har valgt ut noen vanlige årsaksforklaringer som har dekning i forskning og som kan utfordre hele kristenheten.

Den pinsekarismatiske bevegelsen har et sterkt fokus på misjon. De legger masse ressurser i å vokse og nå ut til stadig flere. De sender ut misjonærer til andre kulturer, de evangeliserer i nabolaget og tar med seg troen på jobben.

Dette henger sammen med en faktor som flere av har mye å lære av. Mens mange av oss plages med en religiøs skyhet og redsel for å fornærme, kjennetegnes nettopp mange i den pinsekarismatiske bevegelsen av en frimodig tro på at det de selv har fått gjennom troen på Jesus, det må andre også få muligheten til å oppdage.

Alle bevegelser trenger begeistrede medlemmer for å vokse. Det være seg kommunister, nyreligiøse, støvsugerselgere, pinsevenner eller lutheranere. Den begeistringen finnes i mange pinsekarismatiske menigheter, og den bidrar til vekst.

Mye av den begeistringen kommer av at Gud oppleves som relevant inn i hverdagen, gjerne på mirakuløst vis. Den hellige ånd gir styrke og løsninger i møte med sykdom, pengeproblemer, relasjonelle problemer og i møte med onde makter.

Gud er med inn i hverdagen. Det er i liten grad et skille mellom en sekulær og en åndelig virkelighet. Livet deles ikke inn i forskjellige sfærer hvor Gud tas med kun i noen av dem. Han er med i kirken, på jobben, i familieselskapet og på fotballkampen. Dermed preges store deler av livet av forholdet til Gud og avhengigheten av ham blir større.

På noen områder, spesielt i bruken av Åndens gaver, har den pinsekarismatiske bevegelse løftet frem en urkirkelig praksis som i lys av opplysningstidens fornuftstro var og delvis er sterkt nedtonet i mange av de historiske kirkene.

En kristendom som gir lite rom for religiøse erfaringer tar ikke hele mennesket på alvor. Denne erkjennelsen bidrar til at vi i dag finner karismatiske innslag og grupperinger i de fleste kirkesamfunn.

Mennesket lever ikke av fornuften alene. Det har den pinsekarismatiske bevegelse forstått, og de formidler troen på Gud som en handlende Gud som vil oss vel. 600 millioner mennesker har sagt sitt «amen» til det. Og flere skal det bli.