Får alle døpte hjelp til å bli hos Jesus?

I misjons- og dåpsbefalingen sier Jesus: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.»

Kirken døper hvert år mange, riktignok ikke så mange som før, men lærer vi alle som vi døper å holde alt det som Jesus har befalt oss? Kan vi være sikre på at foreldre og faddere virkelig gjør det de forplikter seg til ved dåpen: «be for barnet, lære det selv å be og hjelpe det til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, så barnet kan bli værende hos Kristus når det vokser opp» ?

Jesus har befalt oss å lære dem. Kan det være riktig å døpe, dersom vi ikke er sikre på at alle døpte får hjelp til å lære «alt det Jesus har befalt oss»?

Kirken som døper, har et stort ansvar. For sammen med hjemmet og fadderne har kirken ansvaret for å gi livshjelp til alle som den døper.

Sammen med hjemmet og fadderne har kirken ansvaret for å gi livshjelp til alle som den døper.

I boken «Troens ABC» (Av Austad, Kvalbein og Østnor) står det slik: «Ved barnedåp er det nærliggende å betone foreldrenes og menighetens omsorg for at barnet må få vokse opp under kristen innflytelse og forbli Guds barn». «Den evangelisk-lutherske kirke er overbevist om at det er rett å døpe barn når foreldre eller foresatte sammen med fadderne og menigheten forplikter seg til å gi den døpte opplæring i kristen tro.»

«Ved barnedåp er det imidlertid av vesentlig betydning at forholdene ligger til rette for dåpsopplæring i etterkant av dåpen. Hvis man ikke regner med at det er realistisk at troen vil kunne næres under oppveksten og bli i stand til å gripe om nåden, kan det være problematisk å praktisere barnedåp.»

En erfaren prest fortalte meg med undring: «Jeg syntes at jeg hadde en så god dåpssamtale med et foreldrepar, så jeg gledet meg til dåpen. Men siden dåpen har jeg aldri sett foreldrene i noen menighetssammenheng. Ja, det hadde jeg jo ikke før dåpssamtalen heller.» Han hadde aldri sett dem til nattverd. «Hvordan kan da de hjelpe barnet sitt til å bruke Guds ord og Herrens nattverd ?»

Mange menigheter ber for dåpsbarna i gudstjenestene, og noen har en frivillige forbønnstjeneste, der alle som blir døpt, har en spesiell forbeder i årene som følger. I tillegg til dette ønsket vi i vår menighet å gi et gratismedlemskap i noen år i dåpsklubben «Tripp Trapp» til alle barna som ble døpt. Det ble finansiert av en egen givertjeneste i menigheten til dette.

Mange foreldre var takknemlige for denne hjelpen. Men det var også mange som ikke ville ha noe av dette. Det skremte oss. Var disse foreldrene så sikre på at de greide å oppfylle dåpsforpliktelsen som de hadde sagt ja til, at de ikke trengte annen hjelp ? Jeg er redd for at grunnen var en annen.

«Men vi har jo fått dåpsopplæring inn i mange menigheter», tenker og sier mange. Og det må vi være takknemlige for. Men hvor mange av et årskull av døpte barn (i prosent) får varig livshjelp av de 1,5 – 3 dagers samlingene i året som det innbys til i mange menigheter ?

Som prestevikar en søndag i en menighet sa jeg i dåpssamtalen: «Og så må dere, når barnet vokser til, la det få være med i menighetens barnearbeid, - en barnegruppe, søndagsskole, kor eller speidergruppe.» «Det er ikke noe sånt her i menigheten», svarte mor og far. Og det viste det seg at de hadde rett. Men også den menigheten døpte barn.

Det er kanskje ikke så lett å gjøre opplæringen av døpte barn obligatorisk, - f.eks. en samling i hvert semester i noen år etter dåpen, der foreldre og barn kommer sammen og har separate samlinger med prest/menighetspedagog og så en fellessamling med god bevertning og litt sang. Eller dåpsskole med en del obligatoriske samlinger hvert år frem mot konfirmasjon?

Men den viktigste oppgaven som en menighetspedagog kan ha, er å kalle, inspirere og veilede folk i menigheten til å ta ansvar i det barnearbeidet som er det viktigste trosopplæringsprosjektet som en menighet kan ha.

I alle menigheter må det være barnegrupper, søndagsskole, misjonsgrupper, kor og kristent speiderarbeid, der barna kan være med i flere år og få med seg den ballasten som Jesus sa at vi skal gi alle de barna som vi døper. For det er det arbeidet der barna er med i et kristent miljø over tid, som gir dem den hjelpen som de virkelig trenger for «å bli værende hos Jesus når de vokser opp.»

Kan vi skal våge å gjøre medlemskap i en av menighetens gode tilbud til barn obligatorisk i en del år ?