«Det står skrevet...»

DEBATT: - Jeg rea­ger­er på at Espen Otto­sen bru­ker sitt «fri­spark» til å gå til an­grep på krist­ne som tar Skrif­ten på alvor, skriver Per Bergene Holm.

Først vil jeg takke Espen Otto­sen for hans siste inn­legg (28/4), hvor han mo­de­rer sine ut­sagn ve­sent­lig i for­hold til sitt «fri­spark». Det er jeg glad for.

Jeg er takk­nem­lig for at Otto­sen sier at han vil fast­hol­de at Bi­be­len er Guds ord og at ska­pel­se og synde­fall er his­to­ris­ke rea­li­te­ter. Men jeg synes fort­satt at det er en un­der­lig måte å gjøre det på, ved å an­gri­pe per­soner som øns­ker å holde fast på Skrif­ten i møte med na­tur­vi­ten­ska­pen.

Men la oss rydde av veien noen mis­for­stå­el­ser og pre­si­se­re noe først:

1. Som krist­ne kan vi ikke gå ut over det som står skre­vet. Hvis vi for­står 1Mos 1:1-2 som noe som skjed­de før de syv ska­pel­ses­da­ge­ne, kan vi ikke si noe om hvil­ket tids­rom den førs­te ska­pel­se strakk seg over, eller hvor lenge jor­den var øde og tom. Og vi kan vel strengt tatt ikke vite hvor lange de tre førs­te ska­pel­ses­da­ge­ne var, før sol og måne som vi be­reg­ner tiden ut fra var skapt og hadde fått sine funk­sjo­ner.

Men kan vi ut fra Skrif­ten plas­se­re den førs­te ska­pel­se uten­for førs­te ska­pel­ses­dag? Sies det ikke igjen og igjen at Gud skap­te him­me­len og jor­den på seks dager? Og selv de tre førs­te dager var dager (om enn av ukjent leng­de), ikke år eller tu­se­ner av år. Og hvor­for må de være så lange? Men, la oss ikke gå ut over det som står skre­vet!

2. Som krist­ne kan vi ikke gå imot det som står skre­vet. Når Skrif­ten sier at døden først kom inn med syn­den (Rom 5:12), og at Gud skap­te plan­ter, dyr og men­nes­ker «hver etter sitt slag», så stri­der dette mot evo­lu­sjons­te­ori­en, hvor døden hører med til selve grunn­la­get for se­lek­sjon. Her blir vi stå­en­de med et en­ten-el­ler.

Det samme gjel­der den bi­bels­ke kro­no­lo­gi som er sam­men­hen­gen­de og uten indre mot­si­gel­ser. Men­nes­kets his­to­rie på jor­den er iføl­ge den bi­bels­ke kro­no­lo­gi i over­kant av seks tusen år. Enten må vi ta dette på alvor og tro det, eller vi må om­tol­ke det (lese ur­his­to­ri­en som myte) og for­nek­te det som his­to­risk.

3. Vi må lese det som står i den sam­men­heng det står og ut fra det språk, even­tu­elt bilde­språk, som bru­kes. Selv i våre al­ma­nak­ker står det at solen går opp og går ned. Slik for­to­ner det seg for oss. Og det er slik også Skrif­ten taler. Den taler ikke i «na­tur­vi­ten­ska­pe­lig» språk, men i vårt hver­dags­språk, om det er vi enig.

Så Lu­thers bruk av Jos 10:13 kan vi nok enes om er å gå «ut over det som står skre­vet», men det er ikke tale om be­visst å legge noe til det som står skre­vet! Men er en slik mis­for­stå­el­se noen fare for troen og guds­li­vet hos kris­ten­fol­ket?

Det jeg rea­ger­te på hos deg, Otto­sen, er nett­opp at du bru­ker ditt fri­spark til å gå til an­grep på krist­ne som tar Skrif­ten på alvor (selv om så skul­le være at noen gjør det med noe ufor­stand). Der­for ville jeg for­sva­re disse til punkt og prik­ke, også om jeg synes noen av og til tar mun­nen for full. Men hvil­ken fare ut­gjør det for troen og guds­li­vet?

Du set­ter opp ma­jo­ri­te­ten av na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge som ar­gu­ment, enda du vet at den mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap i sitt ut­gangs­punkt er ate­is­tisk i sin me­to­de og ute­luk­ker ska­pel­se per de­fi­ni­sjon. Disse leter kun etter «na­tur­li­ge» for­kla­rin­ger, for­kla­rin­ger som ute­luk­ker Gud. Ville det ikke være mer på sin plass å an­gri­pe denne uvi­ten­ska­pe­li­ge hold­nin­gen, som for­hol­der seg til evo­lu­sjons­læ­ren som mot­si­gel­ses­fri sann­het (som ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo)?

For denne hold­nin­gen ut­gjør en vir­ke­lig fare for troen og guds­li­vet! På samme måte som den mo­der­ne teo­lo­gi langt på vei ute­luk­ker Guds­åpen­ba­rin­gen og leser Skrif­ten som et blott og bart pro­dukt av men­neske­ån­den. Her an­gri­pes troen og guds­li­vet i sitt fun­da­ment!

Det und­rer meg der­for at du om­ta­ler den mo­der­ne na­tur­vi­ten­skap og aka­de­mia med så re­ser­va­sjons­løst? Hadde det ikke vært mer på sin plass å gå disse tanke­byg­nin­ge­ne nær­me­re etter i søm­me­ne, i ste­det for å fyre av et sleiv­spark mot «kon­spi­ra­to­ris­ke krist­ne»?