Frispark i feil retning
Espen Ottosen, informasjonssjef i NLM, benytter palmelørdagens frispark til å antyde at en historisk lesning av Bibelens første kapitler kan settes i samme kategori som moderne konspirasjonsteorier.
Jeg må innrømme at jeg stusser på måten Ottosen målbærer denne saken. Først innrømmer han at «det virker veldig vanskelig å forene alle sider ved evolusjonslæren med klassisk kristen tro». I det videre advarer han derfor mot « konspiratoriske kristne» som med Bibelen i hånd avviser evolusjonslæren - i hvert fall når dette gjøres uten tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I intervjus form i Dagen 8. april tilkjennegir han da også like godt at han «har innsett at å konkludere med at jorden må være skapt på seks vanlige dager for 10.000 år siden, neppe er intellektuelt redelig.»
Espen Ottosen innser altså de teologiske komplikasjonene ved å forene «klassisk kristen tro» og troen på evolusjon. Likevel er det ikke evolusjonsteorien som utfordres gjennom frisparket, men i stedet aksepten av det klassiske kristne synet på de første ting, slik det kommer til uttrykk gjennom en historisk lesning av urhistorien. (1. Mos 1-11) Ottosen innrømmer likevel at «selv er jeg noe usikker på nøyaktig hva jeg skal tenke».
Det er dypt forståelig at Ottosen savner vitenskapelig støtte for det Bibelen formidler i de første kapitler. Vi er mange som gjerne kunne ønsket oss overskrifter i sekulære aviser der kristne troslærepunkter støttes og heies frem av forskere og akademikere. Slik er det imidlertid sjelden.
Selv om det finnes massive vitenskapelige innvendinger mot evolusjonsteorien (for eksempel fra ID-bevegelsen) og gode apologetiske forsvar for «klassisk kristen tro» er hverken main stream-media eller main stream-akademia særlig interessert i dette.
Ottosen utfordrer derfor i sitt frispark oss som leser Bibelens begynnelse historisk til å «i det minste finne ut hvorfor forskere flest tenker helt annerledes» Spørsmålet er godt. Den vitenskapelige tenkning som har preget den kristne kulturkrets i århundrer startet godt i en klassisk kristen tradisjon der nettopp skapertanken var utgangspunktet for forskningen. Men slik er det dessverre ikke lenger.
Vi som er kristne i dag bør være bevisst på hvilket tankegods som ligger i bunnen for den forskningen vi daglig forholder oss til. Det vil være naivt å tro at forskning og vitenskapelig arbeid ikke også formes ut fra ideologiske «hensyn». Vi trenger ikke gå lenger enn til Universitetet i Oslo for å finne en egen erklæring om evolusjon, der det understrekes at forskningsgrunnlaget ved NHM/UIO er en «motsigelsesfri» tro på evolusjonsprinsippet. Med dette forskningsgrunnlaget er det ikke underlig at resultatene av forskningen til tider kan bli utfordrende for den som tror på en Gud som skaper ved sitt ord.
Vi må også være bevisst at evolusjonsteorien per i dag er den eneste helhetlige teorien som kan brukes til å understøtte ateisme. I lys av dette bør det ikke utelukkes at det står en betydelig åndskamp nettopp på den vitenskapelige arena. Vi som er kristne bør i hvert fall kunne diskutere dette uten å oppfatte hverandre som konspirasjonsteoretikere. Det har jeg også god tro på at vi skal få til.
