Å ta skapelsesberetningen på alvor

Det er helt greit at kristne kritiserer evolusjonslæren. Selv er jeg også kritisk. Men argumentasjonen må være seriøs. Vi bør rett og slett vite hva vi snakker om , skriver Espen Ottosen.

Flere har kri­ti­sert mitt Fri­spark i Dagen 12. april. Dess­ver­re har noen til­lagt meg et feil­ak­tig syn.

For ek­sem­pel hev­der Per Ber­ge­ne Holm (Dagen 22/4) at jeg av­vi­ser at de førs­te ka­pit­le­ne i 1. Mose­bok er «his­to­ris­ke hen­del­ser» og an­ty­der at jeg mener at «Jesus og Peter var vel barn av sin tid og viss­te ikke bedre». Dette er grovt feil­ak­tig.

Jeg øns­ker å ta hele Bi­be­len på alvor. Nett­opp der­for vil jeg ikke lese ska­pel­ses­be­ret­nin­gen som om den er hen­tet fra en na­tur­fags­bok. I så fall leser jeg teks­ten med mo­der­ne, vest­li­ge bril­ler. 1. Mose­bok inn­le­des slik:

«I be­gyn­nel­sen skap­te Gud him­me­len og jor­den. Og jor­den var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd sve­vet over van­n­e­ne. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.»

Hvor lenge var jor­den «øde og tom»? Det sier ikke teks­ten. Blant annet der­for har mange bi­beltro krist­ne åpnet for at jor­den kan være langt eldre enn seks tusen år.

Mye kunne vært sagt om hvor­dan vi bør for­stå de førs­te ka­pit­le­ne i Bi­be­len. Her er ikke plas­sen for å gå inn i de­tal­jer. Jeg skri­ver mye om te­ma­et i boken «Hvor­for skri­ver ikke Gud på him­me­len?» Der for­kla­rer jeg også hvor­for synde­fal­let bør be­trak­tes som en his­to­risk rea­li­tet.

Både Per Ber­ge­ne Holm og andre vir­ker til å tenke at den som mener ska­pel­ses­da­ge­ne kan være len­ger enn 24 timer for­kas­ter Bi­be­lens auto­ri­tet. I så fall blir mange flere enn meg ram­met. Både Ole Hal­les­by, Carl Fr. Wis­løff, Øi­vind An­der­sen, Jon Kval­bein, As­bjørn Nord­gård og In­golf Kane­strøm har av­vist at vi må stå over­for or­di­næ­re dager. Det er sterkt be­kla­ge­lig om de som for­sva­rer ung-jord-krea­sjo­nis­me sig­na­li­se­rer at spørs­må­let må hand­le om bi­bel­tro­skap.

Selv øns­ker jeg å kjem­pe i mot alle som bru­ker na­tur­vi­ten­ska­pen for å an­gri­pe troen på Bi­be­lens Gud. Her står jeg gjer­ne sam­men med Per Ber­ge­ne Holm, Andreas Årik­stad og andre som har kri­ti­sert min ar­tik­kel. Men jeg min­ner om at de aller fles­te krist­ne som av­vi­ser evo­lu­sjons­læ­ren ikke mener at jor­den mak­si­malt er ti tusen år gam­mel.

Jeg er klar over at mange dyk­ti­ge bi­bel­tol­ke­re har for­stått ska­pel­ses­da­ge­ne som 24 timer lange. Det er ikke rik­tig, slik flere på­står, at jeg be­trak­ter alle disse som kon­spi­ra­to­ris­ke. Jeg har også sans for ung-jord-krea­sjo­nis­ter som ar­gu­men­te­rer med na­tur­vi­ten­ska­pe­lig tyng­de.

Men rea­li­te­ten er at få krist­ne na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge eks­per­ter mener jor­den er mind­re enn ti tusen år gam­mel. I mai traff jeg ek­te­pa­ret Si­grid og Sieg­fried Sche­rer (begge med dok­tor­grad i bio­lo­gi) som i en år­rek­ke har vært pro­fi­ler­te ung-jord-krea­sjo­nis­ter. Nå tenk­te de an­ner­le­des. Det gikk på deres in­tegri­tet løs å av­vise at livet på jor­den kunne være mer enn ti tusen år gam­melt. Men de fast­holdt Bi­be­len som Guds ord og av­vis­te evo­lu­sjons­læ­ren.

I boken «Six days that di­vi­des the world» for­tel­ler John Len­nox at Mar­tin Lu­ther bas­tant av­vis­te at jor­den gikk rundt solen. For Lu­ther kol­li­der­te en slik for­stå­el­se med Josva 10,13 der det for­tel­les at solen stod stil­le over Aja­lons dal. Det måtte vel bety at solen til van­lig be­ve­get seg, ikke jor­den? Når jeg leser Per Ber­ge­ne Holms ster­ke kri­tikk av alle som lyt­ter til na­tur­vi­ten­ska­pen, spør jeg hvor­dan han ville møtt en kris­ten som i dag ar­gu­men­ter­te som Lu­ther? Burde enes­te tema være bi­bel­teks­te­ne? Eller bør det vi­ten­ska­pen for­tel­ler også tas i be­trakt­ning? For­står han Josva 10,13 an­ner­le­des enn Lu­ther?

Krist­ne bør ha som ut­gangs­punkt at Bi­be­len og na­tur­vi­ten­ska­pen ikke kom­mer i kon­flikt med hver­and­re. En ge­ne­relt vi­ten­skaps­fiendt­lig hold­ning er pro­ble­ma­tisk siden Gud ga men­nes­ket i opp­drag å un­der­leg­ge seg ver­den. Det må bety at vi kan ut­fors­ke na­tu­rens lov­mes­sig­het og dra nytte av dens res­sur­ser.

Det betyr ikke at alle na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge teori­er bør ak­sep­te­res blindt. Vi må fast­hol­de at men­nes­kers livs­syn kan på­vir­ke tolk­nin­gen av vi­ten­ska­pe­li­ge funn. Ingen forsk­ning er nøy­tral. Men når vi for­la­ter teo­lo­gi­ens bane­halv­del, og mener noe om da­gens na­tur­vi­ten­skap, er det vik­tig med kunn­skap også om bio­lo­gi og fy­sikk.

Selv har jeg for lite kunn­skap til å bruke vi­ten­ska­pe­li­ge ar­gu­men­ta­sjon mot evo­lu­sjons­læ­ren. Jeg våger ikke påstå, slik for ek­sem­pel Årik­stad gjør, at «mas­si­ve vi­ten­ska­pe­li­ge inn­ven­din­ger mot evo­lu­sjons­te­ori­en» dys­ses ned i «main stre­am-media eller main stre­am-aka­de­mia» (Dagen 15/4). Bare den som vir­ke­lig kjen­ner de­bat­ten for og imot evo­lu­sjons­læ­ren har for­ut­set­nin­ger for å trek­ke en slik kon­klu­sjon. Jeg tror få teo­lo­ger er i stand til å slåss - på den na­tur­vi­ten­ska­pe­li­ge bane­halv­del - mot alle de med dok­tor­grad i bio­lo­gi som for­sva­rer evo­lu­sjons­læ­ren.

Selv­sagt skal alle krist­ne fri­mo­dig fast­hol­de Gud som ska­per og Bi­be­lens sann­het. Men vi bør være åpne for å drøf­te hvor­dan ulike bi­bel­teks­ter bør for­stås. Og be­gyn­ner vi å ut­ta­le oss om na­tur­vi­ten­skap, bør vi vite hva vi snak­ker om.