Oss «dårer» i mellom

Striden om skapelsen kontra utviklingslæren har jeg fått kjenne på kroppen siden min tid ved Universitetet på Ås med direkte angrep på grunn av kristne holdninger, skriver Jørgen Høgetveit.

Det er Per Bergene Holm som har overskriften « Dårer for Kristi skyld» i et velskrevet debattinnlegg i Dagen tirsdag. Han har et interessant oppgjør med Ottesen og Elgvin som han mener skriver for å tilpasse seg tidsånden og gjøre kristendommen mer «spiselig» i de akademiske kretser.

Så referer han en rekke gode sitater fra Mikkel Vigilus`s bok «Udvikling eller skabelse» og avslutter med omtale av en professor som fant evolusjonslæren og skapelseslæren uforenlig og sier:

«Min intellektuelle stolthet var et vesentlig problem. De som tror på Bibelens skapelsesberetning, blir ofte sett på som noen uvitende sinker fra 1800-tallet eller som noe enda verre. Jeg begynte å tenke på all den akademiske anseelse og anerkjennelse jeg hadde, og for å si det som det er: Jeg hadde ikke lyst til å bli gjenstand for akademisk latterliggjørelse.»

Men han møtte en «overveldende mengde av vitenskapelige data som motsa evolusjonslæren og støttet den bibelske skapelsesberetningen. (Rom 1.)

«Som skapelsestroende må vi betale en pris i form av latterliggjørelse og for noen også i form av personangrep.» Holm undres om ikke det er det «store hinder for mange av våre teologer og ledere i kristne organisasjoner? Det koster for mye å være dårer i denne verdens øyne. Så faller man heller dem i ryggen som har blitt dårer for Kristi skyld (1. Kor. 4,10), - -»

Skapelse kontra uviklingslære

Striden om skapelsen kontra utviklingslæren har jeg fått kjenne på kroppen siden min tid ved Universitetet på Ås med direkte angrep på grunn av kristne holdninger.

Det som hjalp godt, var Olav Valen-Sendstads «Ordet som aldri kan dø», de to første kapitler.

Vi hadde «Lyset og tiden» av lektor Odd Ragnar Nilsen med foredrag i Laget og annen god støtte - ellers var det lite hjelp å få for troen. Man fikk kjempe og grave selv, for endog teologer som ble regnet for bibeltro, hadde rotet seg bort fra Bibelens lære om skapelsen, og verre er det blitt.

Og man leste en masse litteratur som etter hvert har samlet seg opp og delvis blitt flittig sitert i sytti- og åttiåra og nå i den senere tid med debatten i Dagen i 2004/05 i ca. 1 ½ år (Mange finner du på IKrist.no og Kommentar-Avisa.no).

AKFseminar i 2006 var et kraftig oppgjør, flere innlegg om Bibel og vitenskap på seminarene til AKF i 9 år, utgivelse av flere hefter fra AiG på forlaget vårt og en rekke artikler i LYS og så videre. Nå har vi også hatt gleden av å selge en god del av DVD-pakken «Adam og Evalution» fra Genesis i Sverige.

Og vår strid foretok vi på skuldrene av de som kjempet før oss for å nevne noen: UIO med sin flotte video av Wilder Smith, (3 dr.), «På vaklende føtter» og G. Raens bok om Job hvor han, som den eneste teologen jeg kjenner, omtalte de store dyrene som noe helt annet enn det som stod i Bibelens fotnoter.

Internasjonale kilder som Genesis, AiG var glimrende kilder sammen med Creation magasin. Vi så jo også hvordan det dyriske menneskesyn trengte inn i samfunnet vårt og i lovgivningen og talte om det i «Nå må vi våkne» fra jan 1978.

Bitene falt etter hvert på plass - og mye av skolekunnskapen viste seg å være farlig feil!

Vår fundamentale bibelske plattform var ung jord og seks dagers skapelse, hvor «yom» betydde dag a 24 t og intet annet. Det slo AKF`s formann og hebraiker Stein Henriksen fast.

Men kamp ble det, alt fra å bli plassert på «sidelinja», angrep og latterliggjøring for mange år siden av en som latterliggjorde med at «han Jørgen» drev på med noe han kalte «apologetikk».

Umulig var det å komme gjennom med budskapet i mange sammenhenger i en nasjon i full oppløsning, men vi hadde LYS i mange tusen eks. 5 x i året, og fra 2004 utviklet noen av oss Norges Kommentar-Avis.no som etter hvert er godt besøkt.

Dagen, med sjefsredaktør Artur Berg, hadde også åpne spalter og stor tro på vårt apologetiske arbeid.

Ved en større samling av jurister og professorer hvor vi skulle diskutere eiendomsretten (Gr.l. § 105), kom vi inn på utviklingslæra over en kopp kaffe om kvelden. Hyggelig selskap. Jeg ytrer at jeg hadde debattert det i lange tider i avisene - så jeg kunne godt ta en runde til. Uti samtalen nevnte jeg at «amerikanerne var noen raringer. 61 prosent trodde på ung jord og 6 dagers skapelse».

Han hørte og merket seg undertonen min og spurte forskrekket: «Men det tror ikke du på?»

«Jo visst,» svarte jeg, men da ble jeg ledd ut som aldri før. Ikke ondskapsfullt, men mannen fikk sjokk. Her satt en naturvitenskapelig akademiker og mente slikt sludder. Det er situasjonen i Norge. Og jeg har selvsagt ikke latt organisasjoner og kirke få sove i fred heller - og har også fått smake personangrep i min egen stue og raseriutbrudd i offentlig forsamling når jeg tok opp dette tema.

Men det får stå til - det står om større ting enn både latterliggjøring, personangrep og så videre. - det står om våre barn og barnebarns fremtid i et Norge på full fart bort fra Bibelen, bort fra Skaperen og dermed Frelseren - og nedrivningen av hele den kristne kultur. Gir Gud oss tid, kan vi ikke overlate landet i en slik forfatning til etterslekta.

Uansett gleder det oss at nå er kampen i full gang, og ved bønn og arbeid skal den komme inn på bibelsk rett spor og hele det forferdelige angrepet fra det flerhodede uhyre: «Frankfurther-skolen» - mot den kristne kultur, skal og må stoppes og reverseres.

Vi leser vår Bibel og gir akt på fedrene som bygde landet og etterfølger deres tro. Heb 13. Vi ber over 2. Krøn. 20 og synger:

«Løft flagget høyt, det gamle korsets fane,-» samt «Fremad Kristi hærmenn, frem til hellig strid. Foran oss går Jesus som i fordums tid.»