Det fuglene forteller om Skaperen

Ortitologi er læren om fugler. Teologi er læren om Gud. Men det finnes også en «orniteologi».

I år blir det markert at det er 100 år siden den britiske teologen, forkynneren og forfatteren John Stott ble født. Han ble særlig kjent for sin rolle som global misjonsleder, ikke minst gjennom Lausanne-bevegelsen, og for sin store innsats som bibellærer.

Uttrykket «dobbel lytting» er uløselig knyttet til Stott. Det handlet om å lytte til Bibelen med ydmykhet og lydighet, samtidig som man lyttet til samtiden for å forstå virkeligheten som dagens mennesker lever i.

Men Stott var også en ivrig fuglekikker. Kirkehistoriker og nåværende rektor ved MF - vitenskapelig høyskole, Vidar L. Haanes, har både her i Dagen og andre steder fortalt om sitt vennskap med Stott og fugleturene de tok i flere land. Det var Stott som lanserte begrepet «orniteologi».

En de mange bøkene til Stott dreide seg nemlig om hva fuglene kan fortelle oss om Gud. Tittelen på den norske oversettelsen er er «Fuglene, våre lærere».

Den oppmerksomme bibelleser vil vite at referansene til de flygende vesenene er mange i Skriften. Noa sendte ut både en ravn og en due fra arken.

I Salmene finnes løftet om at Gud kan gjøre et menneske «ung igjen som ørnen». Jesus forsikrer om at Gud sørger for mat til spurvene, og bruker dette som illustrasjon for å vise at han har omsorg for menneskene, som er mye mer verd.

Mesteren sammenlikner seg selv med en høne som vil samle Jerusalems innbyggere som kyllinger under vingene sine. Og i ein endetidstale i Matteus 24 snakker han om gribbene som skal samles der åtselet er.

Flere av Bibelens bilder er gått inn i språket vårt som faste uttrykk. Mange mennesker bruker dem fortsatt uten å ane hvor de kommer fra. Men for troende generelt og trosformidlere spesielt er det verdt å tenke over denne bildebruken i et større perspektiv.

Den forteller noe om hvor full Bibelen er av metaforer som gjør sannheter om Gud og verden livsnære og aktuelle. Og vi blir også minnet om hvordan Guds storhet blir åpenbart for oss gjennom det vidunderlig vakre og imponerende han har skapt.

En amerikansk pastor og fuglekikker, Kevin Burrell, forteller til Religion News Service at fugler lærer ham om kristent disippelskap. Med sin glede og iver forteller skapningene ham om hva det vil si å lære av og etterlikne Jesus. Han blir også oppbygget av å observere at fuglene fortsetter å lære hele livet, en holdning han også ønsker å ha som kristen.

– Jeg mener alle som tar alvorlig det faktum at Gud er en kreativ gud, bør vie oppmerksomhet til noen kreative aspekter ved det han har skapt. Og jeg velger fulger, sier Burrell til RNS.

Uansett kan det fra et kristent perspektiv både inspirerende og oppbyggelig å la seg fascinere av skaperverket.

Interessene våre kan variere. Noen blir mer fascinert av blomster, frukt, vær, fjell, sjø, fisk eller farger. Uansett kan det fra et kristent perspektiv være både inspirerende og oppbyggelig å la seg fenge av skaperverket.

Verken tenkning, praksis eller forkynnelse bør være avskåret fra å lære om Gud gjennom virkeligheten han har skapt. Troen er ikke noe abstrakt som vi dyrker i det lukkede rom med likesinnede. Den dreier seg om hele livet og hele tilværelsen.

Skaperverket er ikke Gud. Vi skal ikke tilbe det skapte. Men skaperverket kan likevel lære oss mye om Gud. Bibelen er full av slike referanser. Fuglene er bare ett eksempel, men eksempelet er godt.