Vakker, fengslende og surrealistisk familiehistorie

Denne romanen er ei vakker bok. Språket er vakkert, presist, rytmisk, melodiøst, malende. Og fortellingen er interessant og fengende i all sin naturlige surrealisme.

Vi møter «Gutten», seks og et halvt år gammel sommeren 1966, som er på tur til ferie hos slekta på Røros-traktene sammen med sin far. Etter hvert skjønner vi at «Gutten» er forfatteren selv, og at romanen har selvbiografiske trekk.

Han er en oppvakt gutt, som både kan lese og regne og har studert stjernene og naturen før han skal begynne på skolen. Den natta han og faren reiser fra Oslo Østbanestasjon til Røros med toget er han årvåken.