De kristne frontkjemperne

Man kan tenke at det er lettere for kristne elever å gå på kristne videregående skoler, men hvem skal da stå opp for de kristne verdiene på offentlige skoler?

Denne høsten har det vært snakket mye om hva som kan skje med friskolene og hvor viktig friskolene er. Selv har jeg gått 10 år på offentlig grunnskole, og har nettopp begynt på en offentlig Videregående skole. Viktigheten av kristne elever på offentlige skoler, syns jeg ikke blir poengtert nok.

Det å være en kristen elev på en skole med anslagsvis 600-700 elever, er ikke akkurat en enkel skolehverdag. Bare det å være den eneste kristne i en klasse på 30 elever er en tøff oppgave i seg selv. Og situasjonen i dag er at norsk ungdom knapt vet hva det vil si å være kristen.

De fleste ungdommer i dag møter stort sett tradisjonskristne. Kristne som går i kirka på søndager, og som er døpt og konfirmert i kirka. Dette er det som er det «vanlige» kristne mennesket som ungdommer møter på.

Da mine medelever fant ut at jeg gikk på bedehus fremfor kirka, at jeg ville ha stemt KrF ved stortingsvalget og at jeg var en konservativ kristen, da ble det å være kristen noe negativt, og selv har jeg etter det fått kallenavnet «Bestefar» eller «80-åringen».

Man kunne jo tenke at det hadde vært lettere for kristne elever å gå på kristne videregående skoler, men hvem skal da stå opp for de kristne verdier på de offentlige skoler?

Den norske kirke kan ikke stå opp for de kristne verdier, for de har selv forlatt sine verdier, og de stenger selv ute de prester som står for Guds ord. Ja, i dagens kirke så er det å være bibeltro galt. Da sier det seg selv at da kan man ikke overlate det til kirka å formidle det kristne budskapet.

Det blir dessverre sånn at jo flere som trekker seg ut av offentlige skoler, desto mer fremmed blir kristendommen for norske ungdommer.

Det blir dessverre sånn at jo flere som trekker seg ut av offentlige skoler, desto mer fremmed blir kristendommen for norske ungdommer. På min skole opplever jeg det som mye mer sosialt akseptert å være muslim, fremfor å være kristen. Og allerede to ganger har jeg opplevd å få nesten hele klassen imot meg, på grunn av min tro. Den ene gangen på grunn av abort, den andre gangen på grunn av konverteringsterapi.

Men for hver gang jeg kommer opp i slike situasjoner er jeg takknemlig, for dette er en fantastisk mulighet til å fortelle hva Gud sier. Dette gir meg muligheten til å vise til hva Bibelen viser oss, og at det som står i Bibelen er til det beste for oss mennesker. Vi trenger kristne elever på skolene våre til å stå på Guds ord, og ikke på lærerplanenes eller politikernes ord. Guds ord er sannhet.

Politisk korrekthet har blitt så dominant i norsk debattkultur, at det er vanskelig å si om ytringsfriheten til tider er reell. Det er nesten ikke lenger rom for konservativ tankegang. For å ikke bli sett på som en mørkemann så må man gi det rette svaret.

Det var en anonym spørreundersøkelse i klassen om abort. Spørsmålene var: «Er du for eller imot abort?» Og «Hvor burde grensen gå for når man kan ta abort?». Svarene ble levert til de som holdt spørreundersøkelsen, og man begynte fort å spørre hverandre hva man hadde svart.

Da sa noen til meg «Du som er kristen mener sikkert noe om abort» på en hånlig måte. Da jeg sa at jeg var imot abort og at jeg mente at grensa burde være på uke 0, da ville de ikke lenger vite hva jeg mente. Da fikk jeg høre «Du er gutt, hvorfor skal du i det hele tatt mene noe om abort?». Ja, dette er typisk å høre.

Man vil kun høre det man er enige om, når noen går mot strømmen og står fast på sitt synspunkt, vil man ikke lenger høre på dem. Jeg tror at aldri før har kvinnelige stemmer vært mer nødvendig. Kvinner som tørr å stå fram og være imot abort. Kvinner som står på det som Bibelen sier, og ikke står på det kvinnekampen sier. Spesielt i sakene om abort og synet på kvinnelige prester trenger vi sterke, konservative kvinner som tør å stå på Guds ord. «En skal lyde Gud mer enn mennesker!» Apg 5.29

Som kristen på offentlig skole kan man være et lys for Gud. Et vitne for Jesus. Spesielt med tanke på at ungdom er svært påvirkelige i ungdomstida. For en elev kan en kristen medelev ha evighetsbetydning. Norske skoler er en misjonsmark for norske kristne skoleelever.

Her møter man hver dag elever som på sitt vis har noe de sliter med. Guds ord det vender aldri tomt tilbake. Ja, kanskje det ikke er noen som omvender seg der og da, men Guds ord det virker over tid. Vi som har fått sett lykken i det å være frelst, skulle vi ikke forkynne det videre?

Jeg vil si at friskoler er et fantastisk tilbud. Det er absolutt avgjørende å kunne beholde friskolene. Men det må ikke bli sånn at vi skjermer oss fra de offentlige skolene. For vi har et evangelium å formidle til våre medelever.

Til slutt har jeg en oppfordring til alle kristne. Be for de kristne elevene og studentene som hver dag blir satt på press på grunn av sin tro. Be om at de må bli bevart hos Gud og at han må gi dem styrke til å kunne stå i hans tjeneste. «Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jes. 41:10