Når skillet mellom dyr og mennesker blir fjernet

Ragnhild Aslaug Sollund er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

I sin bok «Bare et dyr?» setter hun søkelyset på menneskets bruk av dyr. Hun hevder at vi er glad i dyr. Men samtidig mishandler vi dem – ofte uten at vi er klar over det.

Dyreforsøk

Mange har kjæledyr og familiedyr, men de kan lett avlives, selges eller dumpes når interessen avtar. Dyr brukes til dyreforsøk, der de blant annet kan påføres sykdom for å utprøve virkningen av medisiner.

Dyr kan brukes til underholdning – tyrefektning, hanekamper eller veddeløp. De kan stenges inne i zoologiske hager.

Det drives handel med ville dyr. Dyr utstoppes. Sollund tar oppgjør med alt dette.

Vegetarianere

Sollund er imot at dyr oppfostres for å spises av mennesker. Hun har sympati for vegetarianere, som ikke vil spise kjøtt av dyr. Og for veganere, som i tillegg ikke vil spise produkter av dyr, for eksempel melk, ost og egg.

Forfatteren går svært langt i å betrakte dyr på linje med mennesker. Hun tar avstand fra spesiesismen, som tilsier at dyr er mindreverdige.

Dyr er som oss, og bør anses som borgere. Hun ønsker at dyr skal få sine rettigheter anerkjent på linje med menneskerettighetene.

Godt stell

Sollunds bok provoserer. Nå er det god grunn til å slå vern om dyrenes rett til ikke å lide. De bør få godt stell.

Dette er i samsvar med kristen tradisjon, der mennesket er satt til å forvalte naturen på en god måte. Men Sollund går etter mitt skjønn for langt når hun advarer mot alt dyrehold med sikte på slakt og mat.

Som heltehistorier skildrer hun dyr som har klart å rømme før de kommer til slaktehuset. Hun skriver:

«Dyrs kroppslige integritet krenkes kontinuerlig. Vi sperrer dem inne, ribber dem for pels, tar melken som skulle gått til kalven, tapper bjørnegalle for å bruke den som medisin mot covid-19, som i Kina, og til slutt dreper vi dem.»

Kunstig inseminasjon av dyr betrakter hun som voldtekt, en seksuell krenkelse. Jakt skildrer hun som ren forlystelse, ja, som en «årlig massakre».

Hun skriver: «Å argumentere for at noen kan drepe dyr, men ikke mennesker, er kun basert i egoisme og artsdiskriminering.» Sollund er imot fiskeindustrien, akvakulturen og fangst av krabber og reker.

Strengt regulert

For min del vil jeg vise til at jakten på ville dyr i Norge er strengt regulert, blant annet for at mange dyr skal slippe å dø av sult, sykdom eller rovdyr. Jaktmoralen er i alminnelighet høy.

At kvoten på felling av rovdyr ofte utløser store motsetninger, kommer vi neppe utenom i et demokrati med sprikende interesser. De fleste norske bønder har stor omsorg for dyra sine.

Sollund er tydelig inspirert av den australske filosofen Peter Singer, som tidlig ga ut en bok om dyrenes frigjøring.

Han er kjent for å skille mellom individ og person. En person er en som sanser, kjenner smerte, redsel og glede.

Et ufødt barn et individ, ikke en person, derfor kan det avlives, også etter fødselen. Et dyr kan være en person fordi det har personlige egenskaper.

Evolusjonslære

Til grunn for en slik tenkning finner vi en evolusjonslære som benekter at mennesket har en særstilling i naturen. Sollund skriver: «Vi må ta inn over oss at vi også er dyr og deler mange egenskaper og interesser med dyrene.»

Noen kan ha interesse av å lese om hvordan noen tenker når skillet mellom mennesker og dyr er fjernet.

Men de fleste vil nok foretrekke å bruke tiden til noe annet. Det anbefales.