UNDER PRESS: – Ytringsfriheten og religionsfriheten er under press i Norge, skriver Bjørn Bjørnø. Her illustrert ved den yndede ytringsplattformen på Eidsvolls plass utenfor Stortinget i Oslo. Foto: Geir Olsen / NTB

Ytringsfriheten under press

Det er strømninger i Norge som vil begrense den friheten vi har til å ytre oss i det offentlige rom.

Det nærmer seg stortingsvalget. Som norske borgere har vi retten til å stemme på det partiet og de som skal styre landet vårt. Stemmeretten er et privilegium som er gitt oss og et ansvar vi bør holde høyt.

Svekket demokrati

Dessverre er demokratiet under press i mange land, ikke bare i land med svake demokratiske strukturer, men også i land som vi regnet som stabile demokratier.

BJØRN BJØRNØ: generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn Foto: Leif Ingvald Skaug

I årets valgkamp ble det påstått at så mye som 70 prosent av verdens befolkning lever under udemokratiske styresett eller i land med svake demokratiske systemer.

Demokratiet som styresett er på vikende front i verden. Det er en trist utvikling!

Demokrati er ferskvare

Det demokratiske styresettet vi kjenner er ganske nytt, historisk sett.

Det har vært mange ulike styresett opp igjennom århundrene, og det er dessverre slik at de som har hatt makten i stor grad har undertrykket og utnyttet sine borgere.

Autoritære makthavere har nesten uten unntak tilranet seg mer makt og store verdier.

Dessverre er dette fremdeles situasjonen i mange land. Sånn sett er demokratisk styresett en ferskvare.

Godt norsk demokrati

Da demokratiet vokste fram i Norge for vel hundre år siden, så var det folkets og individets rettigheter som ble vektlagt. Ikke minst ble det lagt vekt på å ivareta de som av ulike grunner ikke hadde innflytelse eller muligheter til å fremme sin egen sak.

Allerede da grunnloven ble vedtatt i 1814 ble folkets vilje vektlagt, og i §49 heter det: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Folket, det er oss som individer og norske statsborgere. Uansett etnisitet, utdannelse, posisjon, kjønn, tro eller politisk preferanse, så har alle statsborgere over 18 år retten til å bruke sin stemme for å påvirke landets videre utvikling.

Sånn sett er det grunn til å være stolt av det norske demokratiet. Det er mange partier å velge mellom og mangfoldet av politiske programmer gjør at de fleste finner et parti de kan gi sin stemme til.

Selv om meningsytringene er mange og diskusjonene høylytte, så greier de fleste å opprettholde en respektfull tone overfor de som tenker annerledes.

Vi er privilegerte som har stortingsrepresentanter som gjør sitt beste for folk og land. Ikke minst har vi sett dette under covid-19-pandemien.

Kort sagt

Da demokratiet vokste fram i Norge for vel hundre år siden, så var det folkets og individets rettigheter som ble vektlagt.

Vi er privilegert som har stortingsrepresentanter som gjør sitt beste for folk og land.

Ytringsfriheten og religionsfriheten er under press i Norge.

Trosfrihet under press

Det er likevel grunn til å følge med på utviklingen i landet vårt. Det er strømninger i Norge som vil begrense den friheten vi har til å ytre oss i det offentlige rom.

Ulike pressgrupper og politiske strømninger forsøker å marginalisere synspunkt og verdier som har stått høyt i vårt samfunn.

Den direkte og indirekte innflytelsen de utøver, kan bidra til å kneble retten til å kjempe for de kristne grunnverdiene som det norske samfunnet i stor grad har bygd på.

I noen av samfunnsdebattene ser det ut til at flere overser FNs menneskerettigheter som sier: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet» (artikkel 19). «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet» (artikkel 18).

Min påstand er at ytringsfriheten og religionsfriheten er under press i Norge, ikke minst for dem som har et mer tradisjonelt verdisyn og et mer konservativt teologisk ståsted.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bjørn Bjørnø, generalsekretær

Livssyn og politikk

Livssyn og politisk ståsted vil for mange henge nøye sammen, samtidig som det er noen opplagte fallgruver når det kobles for tett sammen.

Historisk sett har religion i altfor mange sammenhenger blitt til en autoritær maktstruktur som har undertrykket folket.

Ideen om et teokratisk styresett utøvd av religiøse ledere, er direkte farlig. Vi ønsker oss ikke en totalitær religiøs stat.

Jeg vil påstå at det ikke finnes nytestamentlig grunnlag for et slikt styresett.

I evangeliene møter vi Kristus som en inviterende og ikke som en autoritær religiøs leder.

Jesus oppmuntrer til å etterfølge ham, men han ga samtidig folk frihet til å velge selv. Jesus brukte ikke tvang og manipulerte ikke mennesker til etterfølgelse. Dette må være vårt eksempel når vi fremmer våre religiøse og politiske synspunkter.

Så bruk din stemmerett din og fortsett å kjempe for de kristne grunnverdiene som landet vårt er tuftet på. Ha et godt valg!