Mirakel-misbrukere
Vi trenger ikke flere tegn. Vi trenger større tro.
I Johannes 4 leser vi om en kongelig representant som reiser langt for å komme i kontakt med Jesus. Sønnen hans er alvorlig syk og nå bønnfaller han Jesus om å komme før gutten dør.
Den ellers barmhjertige Jesus svarer noe overraskende: «Uten at dere ser tegn og under tror dere ikke.» Nærmest oppgitt kritiserer Jesus embetsmannen (og resten av befolkningen) for bare å være opptatt av mirakler.
Krever tegn
Vi ser det igjen når de skriftlærde krever et tegn av Jesus som bevis på at han virkelig er sendt fra Gud. Da svarer han at det eneste tegnet de skal få se er Jonah-tegnet, og viser dermed til sin død og sin oppstandelse tre dager senere (Matteus 12,38–40).
Jesus kom nemlig ikke for å gjøre mirakler. Han kom for å «lete etter de bortkomne og berge dem» (Lukas 19,10).
Han utførte aldri mirakler for å imponere eller for å befeste sin status som tryllekunstner. Hensikten var alltid å møte menneskers behov og lede dem til tro.
Kanskje var det også derfor Jesus forbød de som opplevde helbredelser om å si det til noen? Et rykte som «mirakelmann» kunne lett sette kjepper i hjulene for hans egentlige misjon som Frelser.
Kort sagt
Jesus kom ikke for å gjøre mirakler.
Jesus utførte aldri mirakler for å imponere eller for å befeste sin status som tryllekunstner.
Pant er noe man har i stedet for det man egentlig har.
Et mirakel skjer
Likevel ender kapittelet med et mirakel fra Jesus. Han ber til slutt embetsmannen om å gå hjem og erklærer: «Sønnen din lever». Når Jesus taler disse ordene, skjer det to ting verdt å merke seg:
Sønnen blir frisk.
Jesus planter i embetsmannen en grunn for å tro at han virkelig er Guds sønn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
For når tjenerne løper embetsmannen i møte med gledesbudskapet om at feberen har forlatt sønnens kropp, har han bare én respons: Når skjedde det?
«De svarte: 'I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.' Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: 'Sønnen din lever.' Og han og hele hans hus kom til tro» (Johannes 4,52b–53).
Det virkelige miraklet er derfor ikke at sønnen ble frisk, men at hele familien kom til tro!
«Ånden i lampen»-Gud
Til alle tider har folk ønsket seg en «ånden i lampen»-Gud som kan fremkalles ved behov for å få sine ønsker oppfylt. Jesus har imidlertid ingen ønsker om å tilby slike tjenester – dessuten er et mirakel bare en midlertidig utfrielse.
Alle Jesus vekket opp fra de døde, for eksempel, døde igjen. Et mirakel vil kanskje utfri deg for din umiddelbare situasjon, men det er kun troen som vil utfri deg for evigheten.
I Hebreerne 11,1 skriver Paulus: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.»
Når alt er slutt, skal vi få veksle inn troen vår og motta det vi alltid har håpet på.
Troen er panten
Troen vår, ikke miraklene, tegnene eller manifestasjonene, men troen vår, er det som skal pantes inn på livets siste dag. Pant er noe man har i stedet for det man egentlig har. Det jeg har akkurat nå er en flaske, men det jeg egentlig har er to kroner.
Det vi har akkurat nå i dette livet er tro, men det vi egentlig har er himmelen.
Når alt er slutt, skal vi få veksle inn troen vår og motta det vi alltid har håpet på – et evig liv i Guds nærvær.
«Hva?! Tror du ikke Jesus vil helbrede eller gjøre mirakler?» er det noen som leser mellom linjene her. Jo, det tror jeg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi vet at Jesus ofte handler ut ifra «inderlig medfølelse» og at han oppmuntrer sine etterfølgere til å leve overnaturlige liv hvor vi kan forvente det mirakuløse.
Jeg tror at en sunn tro er barnslig nok til å forventer mirakler, men samtidig moden nok til å hvile i at Gud gjør mer enn det vi kan se.
Og Mesteren selv har jo sagt at de mest salige av oss er de som tror, men ikke ser.
