Jul hele året

Et glimt av barnet gjorde keiseren til gele.

Vi skriver januar. Juletreet er ribba og ribba er fortært. Jesusbarnet er sendt på loftet med foreldre og engler, lysslynger og dorullnisser. Nå er det nytt år og andre ting som gjelder.

Men den paranoide monarken Herodes forfølger meg inn i 2022 – i hvert fall reaksjonen han hadde da vismennene for få uker siden spurte om veien til stedet hvor de kunne hylle kongebarnet som var født: «Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham» (Matt 2,3). Urolig for hva? Hvordan kunne barnegråt i en stall skape frykt i et slott?

Sibyllen

I et av sine dikt skriver Jens Bjørneboe om menneskemengden som bærer keiser Augustus opp på Kapitolhøyden i Roma for å bygge ham et tempel. Mens de er der, dukker Sibyllen opp, et orakel som ber herskeren rette blikket mot øst. Så sier hun:

Men når du nettopp fråtser i din seier,

Og livet spreller ny-telt i ditt garn,

Da keiser, keiser – blir der født et barn!

Å, Cæsar, Cæsar, der er født et barn

hvis milde hånd skal falde som et sverd

og spre din verden som en stråkledd hytte.

Og all din makt vil bli til ingen nytte.

Et glimt av barnet gjør keiseren til gele, og han fraktes rystet ned fra Kapitol. I Jerusalem sitter Herodes og biter negler av samme grunn: Hvis det er født en annen konge, kan det bety slutten på hans kongedømme.

Gud ikke kommer for å levere på våre premisser eller sikre våre kongeriker.

Gjorde verden ny

Og kanskje har kongen og keiseren forstått noe som ikke vi har grepet, en sprengkraft i evangeliet som vi fort pakker inn i gavepapir eller vatt: At Gud ikke kommer for å levere på våre premisser eller sikre våre kongeriker, men for å gjøre verden ny og kalle oss til å delta i det han gjør.

Så før vi stabler vismennene på loftet, må vi følge dem dit kongen aldri kom og gjøre det Herodes aldri gjorde: Falle på kne, hylle Jesus og gi ham gavene han fortjener.

For jula varer ikke helt til påske; den varer hele året.