Hvordan bevare Åndens kraft i våre liv?

Pinsebevegelsen er en nådegavebevegelse som Den Hellige Ånd i all sin rikdom gir oss troende. Gavene skal vi forvalte i Guds menighet som er sannhetens støtte og grunnvoll.

Dersom menigheten skal bygges solid, og være en sterk åndskraft i vår tid, må vi gi plass for Den Hellige Ånd så alle nådegavene kan fungere gjennom åndsfylte kristne, fylt av kjærlighetens frukt.

Det er vårt ansvar å se til at livet fungerer og Åndens nærvær får berike oss med Guds ord og forløse nådegavene vi har fått. På pinsedag ble alle fylt av Den Hellige Ånd og ild. De tok vitnesbyrdet om Jesus med seg ut i verden og plantet menigheter.

30 år etter pinse, da evangeliet hadde nådd store deler av Romerriket, kommer bekymringsbrevene til de syv menigheter. Om menigheten i Laodikea står det: «Se, jeg står for døren og banker!»

Ånden var blitt hjemløs, menigheten kraftesløs. Til alle menighetene står det: «Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menigheten».

Efesus som hadde opplevd en stor vekkelse, hadde byttet bort den første kjærlighet til Jesus, med kjærlighet til denne verdens fristelser.

Ånden sto utenfor. Er dette situasjonen i dag? Er Ånden bedrøvet?

Vi blir opptatt med alt det ytre av strukturer og organisasjon, som må være der, men viktigst er å tilse at Den Hellige Ånd ikke er bedrøvet midt iblant oss.

Vi kan lett få en relevant forkynnelse så ingen blir støtt. En menighet uten dåp og bekjennelse, og fravær av Åndens manifestasjoner.

Dette talte Den Hellige Ånd til meg om for et år siden. Jeg fikk en klar tiltale fra Herren om å skrive en bok om Den Hellige Ånd – Kraft til liv og tjeneste.

Pinsevekkelsens gjennombrudd i Oslo i 1906 var et Åndens pinsevær der de samme manifestasjoner som skjedde på pinsedagen i Jerusalem gjentok seg.

Mennesker opplevde Åndens dåp, med tungetale, under og tegn. Kraft til liv og tjeneste.

Da menigheten Filadelfia ble plantet var visjonen at menigheten skulle forvalte og videreføre denne kraft ut i det norske samfunn og verdensmisjon. Pinsemenigheter ble plantet over hele hele landet.

Denne ånds- og nådegavebevegelse har vært drivkraften i den største frikirkebevegelsen fram til i dag.

Jeg ber om at dagens pinsevenner må bekjenne: «Jeg tror på Den Hellige Ånd!»

Hvordan bevare Åndens kraft? Svaret er: «Bli fylt av Ånden!» å gi rom for Den Hellige Ånd og leve i fornyelse.

Vekkelseshistorien viser at Gud gang på gang vekket sin kirke ved å sende nye vekkelser. Jeg ber om at dagens pinsevenner må bekjenne: «Jeg tror på Den Hellige Ånd!»

Jeg har vært under en åpen himmel mens jeg har skrevet denne boken. Jeg søkte etter den samme kraftkilden som de første kristne opplevde, søkte hemmeligheten til kristendommens gjennombrudd og en levende menighet som påvirket sitt nærmiljø. Jeg fant et svar: Den Hellige Ånd!

Løftet fra Jesus om å sende Talsmannen fikk i oppfyllelse på pinsedag der teoriene ble erfaring, der tørsten etter Gud ble fylt, der svake og redde troende sto frimodig frem med budskapet både på eget språk og andre språk alt etter som Ånden gav dem å tale.

Jeg har skrevet om Den Hellige Ånd i Jesu liv. Han utførte ikke noen under på 30 år, før han ble fylt med Den Hellige Ånd, og siden hver dag i sitt liv møtte mennesker med legedom og frelse.

Jeg leste hvordan apostlene var nøye med å få Jesu lære i skriftlig form.

Jesus skrev ikke, men henviste til hva profetene hadde skrevet slik i leser i Det gamle testamentet. Jesu apostler var øyenvitner og skrev Det nye testamentet.

Jeg fant under studiet av Det nye testamentet hvordan nådegavene, Åndens frukt og tjenestegavene var den fulle rustning.

Til menigheten i Korint som ble levde i et gudløst, perverst og lovløst samfunn, skriver Paulus til «Guds menighet, de som er helliget i Kristus Jesus».

Du ser forskjellen. I 1. Korinterbrev leser vi i kap. 11 om den hellige nattverd, kap.12 om Treenigheten, Fader, sønn og Hellige Ånd som utdeler de ni nådegavene.

Men også hvordan de skal brukes. I kap 13 møter vi kjærligheten som skal gjennomsyre gavene med kraft.

Jeg ble sterk grepet av det helbredende fellesskap som preget menighetslivet. Evangeliet med sitt kjærlighetsbudskap nådde alle.

Den antikke verden var full av skranker. Her var jøder og grekere, rike og fattige, skyter, treller og frie.

Forskjellig hudfarge, etnisk bakgrunn og kultur. Her var det mye å ta tak i. Men denne ulikhet ble borte ved den nye fødsel. For Kristus var alt i alle.

Men det krevde både moralske, etiske og åndelige lover som knyttet ulikhetene sammen i Kristi legeme.

Hemmeligheten til de første kristnes seier var Den Hellige Ånd som deres bønnepartner. De ba under forfølgelser, under vekkelse, og når helbredelsens nådegave var i funksjon. Under og tegn fulgte med. Jeg har vitnesbyrd om gaver i funksjon – til Åndens dåp og helbredelse.

Jeg tror på en fornyet pinsevekkelse om vi søker inn i Ordet og søker Åndens dåp.

Det var så mye mer jeg kunne nevne i denne artikkel. Men jeg henviser til boken. Jeg har et ønske for denne min siste bok.

At jeg får dele den med min kjære venner i pinsemenighetene og alt Guds folk der jeg gjennom 70 års tjeneste har blitt velsignet med kraft til liv og tjeneste.

Jeg tror på en fornyet pinsevekkelse om vi søker inn i Ordet og søker Åndens dåp. Ånden har et folk. Det er tid nå for vekkelse. Jeg vil så gjerne se hva Gud vil gjøre. Jeg har en drøm: Å se boken «Den Hellige Ånd – Kraft til liv og tjeneste» all menigheter. Den har et budskap!