Hva skjer etter korona?

Spørsmålet står der og dirrer i alle kirker og trossamfunn akkurat nå.

Våren er tiden for årsmøter og representantskapsmøter. Det har vært mange timer for min del på zoom og teams på disse ulike møtene. Vi ser på hverandre i små ruter på skjermen. Med eller uten kule kaffekopper og de mest fantasifulle bakgrunner.

Jeg beundrer den digitale kunnskapen, kreativiteten – og ikke minst kondisen som er opparbeidet gjennom halvannet år med korona.

Som i fjor

Forrige uke hadde Pinsebevegelsen sitt Samtaleforum og Årsmøtekonferanse. Da vi gjennomførte dette digitalt i fjor, trodde vi det skulle bli den første og siste gang i Pinsebevegelsen historie at vi skulle møtes bak en skjerm.

Så feil kan man ta.

Gjennom disse digitale årsmøtedagene våre i juni i år, så slo det oss hvor rike vi er i vår bevegelse. Ikke nødvendigvis på gods og gull, men på mennesker.

Alle som satt der trofast i time etter time fra hele landet; yngre og eldre; ledere som tok ordet på en konstruktiv og byggende måte for å bidra inn i det store fellesskapet. Alle som er innstilt på å finne en god vei videre for enkeltmennesker og menigheter etter koronaen.

Kommer folk tilbake til gudstjenestene?

Internasjonalt blikk

Med dette som bakteppe, vet vi at vi er inne en tid med mange spørsmål: Hva har skjedd med «de hellige» vanene gjennom koronaen? Kommer folk tilbake til gudstjenestene? Hva med de yngre? Har vi mistet dem, eller lengter de etter å treffes? Hvordan legger vi opp arbeidet i august? Det hele koker ned til det store spørsmålet:

Hva skjer post korona?

Ordet «post korona-strategi» er nevnt på flere av representantskapsmøtene jeg har vært på i vår. Vi kan si mye om det, og hva strategien i tilfelle bør inneholde. Og midt i fokuset på vår egen hverdag, må vi ikke glemme å løfte blikket internasjonalt: Fange virkeligheten i verden – i Kenya, Jemen og Bolivia.

Vi kan kjenne på maktesløshet og fortvilelse: Hva skal vi gjøre med alt dette? Det kan bli for stort, rett og slett.

Ingenting er umulig

I mange av fortellingene i Bibelen kan vi lese om mennesker som fikk et kall, men som følte at oppdraget var for stort og spørsmålene for mange. Unge Maria fikk besøk av engelen med budskapet om at hun skulle bli med barn og føde Guds sønn, Jesus. Hun ble redd og hadde spørsmål:

«Ja, men hvordan skal dette gå til?».

Hvordan? Det var umulig; hun hadde ikke vært med noen mann.

Svarene Maria fikk tror jeg er evige svar for oss alle, når vi er i overveldende tider og spør nettopp «hvordan?»: «Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal over skygge deg». «For ingenting er umulig for Gud».

Hvis disse evige sannheter for være bunnplanken i en «post korona-strategi», tror jeg vi er på rett vei.