FELLESSKAP: På småsteder er det ikke alltid realistisk å samle mange nok til at bli menighet slik vi vanligvis ser for oss. Da oppmuntrer Pinsebevegelsen til å starte fellesskap.

Helt overkommelig menighetsplanting

Et attraktivt fellesskap som blir flere kan fortsette veksten og etter hvert bli en selvstendig menighet.

Fem ganger i Det nye testamente nevnes noe så spesielt som at hele hus ble døpt. Det var derfor et stort øyeblikk, med bibelsk sus over, da nettopp dette skjedde for familien Laupsa Bjelland fra Øystese i Hardanger, i 2012.

Familien på fem hadde lenge vært medlemmer i den lokale kirken, uten å være nevneverdig aktive. Den åndelige oppvåkningen ekteparet Anne og Hans Kristian opplevde på denne tiden førte til familiedåp, men også til en vag drøm om et annerledes kristent fellesskap på hjemstedet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

For Anne ble det neste store steget å ta et års pause fra jobben og investere et år på bibelskole i Bergen, i 2014/2015. Året i Bergen ga perspektiver og opplevelser for livet.

KNUT IDLAND: Pastor i pinsemenigheten Betel, Hommersåk og leder for Pinse Menighetsliv.

Etter et år med tre timers daglig busspendling, var hverdagen på mange måter tilbake til normalen. Likevel hadde drømmen om å starte et nytt, nært og helbredende kristent fellesskap i Kvam kommune vokst seg enda sterkere. Kontrastene fra byen til hjemstedet er store hva gjelder kristen virksomhet.

Les også
Når pinsegullet får skinne

Å søke støtte og hjelp fra en større sammenheng ble et viktig neste steg for ekteparet Laupsa Bjelland. I 2016 blir ekteparet en del av Salt Bergen.

Fellesskap i Øystese

Sammen med to andre par etablerer Anne og Hans Kristian etter hvert et nytt fellesskap hjemme på Øystese. En håndfull mennesker samles hver fjortende dag for å tilbe, dele fellesskapet og oppmuntre hverandre til å bety en forskjell i lokalsamfunnet.

PER EIVIND KVAMMEN: Pastor i Sentrumkirken, Sandnes og leder for Pinse Plant.

Vi er i 2022, og fortsatt samles gruppen i snitt en gang per uke, enten i form av husfellesskap eller mer offentlige gudstjenester. Noen ganger bruker de egne krefter på forkynnelse og lovsang. Andre ganger følger de forkynnelsen på storskjerm fra Salt Bergen.

Backing og støtte i form av ressursdeling og oppfølgingssamtaler med Sara Hansen (pastor i Salt, red.anm.) skjer regelmessig. Fellesskapet i Øystese er ingen fullskala menighet med stort diakonalt arbeid og utbredt barne- og ungdomsarbeid. Aktiviteten holdes på et helt overkommelig nivå.

Gjennom de siste årene har fellesskapet på Øystese sett 14 personer la seg døpe, og de har en viktig oppgave med å nå fram blant internasjonale som er bosatt i nærmiljøet.

Rammen for fellesskap er såpass overkommelig at mange kan se for seg å gjøre det.

Tre s-er

På småsteder er det ikke alltid realistisk å samle mange nok til at bli menighet slik vi vanligvis ser for oss. Da oppmuntrer Pinsebevegelsen til å starte fellesskap. Rammen for fellesskap er såpass overkommelig at mange kan se for seg å gjøre det. Oppsummert så er et fellesskap samlet, sendt og står i en sammenheng.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• Et fellesskap som samles fast, gjerne på søndager og gjerne i et hjem, for tilbedelse, forkynnelse på podkast/video, nattverd og bønn.

Les også
Menighetens gode rykte

• Et fellesskap som er sendt sammen, finner ut av hvordan de kan tjene sitt lokalmiljø.

• Et fellesskap som står i en sammenheng hvor de får tilhørighet, tilsyn, trening og forkynnelse. Den sammenhengen kan være en flerstedskirke eller en ressursmenighet i regionen.

Fra fellesskap til menighet

Et attraktivt fellesskap som blir flere kan, dersom det er kapasitet til det, fortsette veksten og etter hvert bli en selvstendig menighet. Å starte et fellesskap kan derfor både være et mål i seg selv eller begynnelsen på en «fullskala» menighetsplanting.

Resultatet er uansett at Jesus blir kjent og synlig også i de mange vakre bygdene og småstedene i landet vårt. Fellesskapet på Øystese er i et godt eksempel på nettopp dette.