Etikk er ikke fleksibelt

Samfunnet har erstattet det absolutte med det relative. Dette har forvrengt våre verdier.

Menigheten var en gang drivkraften bak politikk, sosiale reformer og moralske verdier. Den var midtpunkt og møtested for hele byer og landsbyer. Kan det være at vi forkynner en hellighet som krever at vi skiller oss fra verden, og samtidig praktiserer en isolasjon som har ført til at vi har mistet vår innflytelse i samfunnet?

Min drøm er at menigheten finner tilbake til den status den en gang hadde. Menighetens arbeid i verden fremmes gjennom ydmykhet og hellighet. Allikevel har vi som kristne godtatt erstatningssamfunnet som har gitt oss en isolert, mindreverdig menighet.

Absolutt rett og absolutt galt er etablerte motsetninger. Samfunnet har erstattet det absolutte med det relative, og dette har forvrengt våre verdier. Etiske prinsipper er like faste og usynlige som naturlovene. Tyngdekraften holder oss nede, selv om vi skulle ønske å motkjempe den. Det samme gjelder etikkens lover.

Uten absolutte moralske lover, blir alt relativt.

Når vi troende ytrer oss i verdidebattene, bør det likevel gjøres med respekt og kjærlighet, ikke som en selvfølgelighet. En påstått sannhet løfter ikke sannheten høyere. Om vi ønsker å løfte opp menneskeverdet, må vi unngå å degradere de som ikke deler samme ståsted. Da går vi jo imot våre egne prinsipper. Romerbrevet forteller oss at vi ikke skal dømme andre. Paulus går så langt som å si at selv ikke de som dømmer har vi rett til å dømme.

Hvor skal vi begynne å fremme sannheten? Er sterke familier svaret på solide samfunn?

Kirken er de eneste som er helt ærlig med hvem de tilber. Ordet hadde ikke fått makt og blitt utbredt uten familierelasjoner. Sannheten er evig og kan forsvare seg selv. La oss holde fast ved Guds Ord gjennom sannheten som skjold og styrke, som en del av Guds rustning.

Når vi lar kulturen bestemme og utforme vår menneskelige adferd, er det som å bygge hus på en flåte som driver med samfunnsstrømmene. Kulturelle verdier forandrer seg med tiden, om de ikke er bygget på en absolutt standard. Uten absolutte moralske lover, blir alt relativt.

Tro er å akseptere Guds troverdighet, og slik blir vi i sannhetens Ånd.

La oss være ærlige med hverandre; Etiske prinsipper er ikke fleksible.