Troskamp eller åndskamp?

«Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom 8,28).

Ofte plasserer vi kristne hverandre et sted langs aksen konservativ – liberal på bakgrunn av den posisjonen man inntar i åndskampen. De fleste innser nok likevel at det finnes en grøft et sted på ytterste fløy i begge retninger. Alle endringer er ikke uttrykk for en åndskamp. Uansett så utløser daglig uroen rundt oss en troskamp.

Mens åndskampen gjerne definerer en fiende eller en form for motstand, handler troskampen mer om vårt forhold til ukomfortable omstendigheter. Ikke alle omstendigheter skal bekjempes.

Nei, vi burde heller akseptere visse situasjoner som Guds gode eller tillatelige vilje, selv om visse omstendigheter kan true vår helse, vår økonomi og vår karriere.

Troen griper likevel tak i Guds løfter på tross av omstendigheter som ikke taler til vår fordel. Å gjøre troskampen om til en åndskamp, bortforklarer og fjerner oss fra det Gud vil gjøre for oss og med oss gjennom krisen.

Fienden kan selvsagt dra nytte av presset og friste oss til mismot, tvil og resignasjon. Ofte utsettes vi for en kombinasjon av åndskamp og troskamp.

Dømmekraften kan hjelpe oss til å skjelne så vi ikke bruker unødig energi på skyggeboksing og påfører oss selv og andre nederlag.