For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ SOMMERKAMPANJE 1 krone, ut august Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Prekenhåndboken

ELISABET OG MARIA: Legg merk til i søndagstekstens aller siste vers hvordan Elisabet, fylt av Ånden og under Åndens inspirasjon, nettopp taler trosstyrkende til Maria, skriver Odd Sverre Hove.

To vordende mødre imellom

Publisert Sist oppdatert

Maria budskapsdag er kirkeårets festdag for den delen av inkarnasjonsunderet som består i at Jesus ble unnfanget i mors liv uten medvirkning av en jordisk mann. Det er det underet vi bekjenner troen på i trosbekjennelsens Andre artikkel: «… unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria …»

Foran vår tekst har Lukas skildret hvordan Guds engel, Gabriel, oppsøkte presten Sakarja for å varsle et barnløshetsunder. Sakarja skulle bli far til Døperen Johannes. Men Sakarja trodde innledningsvis ikke helt på engelens ord (1:5–25). Videre skildrer Lukas hvordan samme engel seks måneder senere oppsøkte Maria i Nasaret for å varsle henne om unnfangelsesunderet (1:26–38).

At Maria bodde i Nasaret er i vår sammenheng betydningsfullt. Nasaret var blitt etablert som bosetting av en familieklan som flyttet hjem fra Babylon bare en generasjon eller to i forveien. Familieklanen var kongelig. De kjente stamtreet sitt og visste at de var av Davids kongelige etterslekt. I tro på løftet i Jes 11:1 – om at det igjen skulle spire et nytt «skudd» (hebr: «netser») på Isais stubb – hadde de kalt bosettingen sin «Netseret» (på norsk: Nasaret). Nå sier engelen til Maria at det var hun som skulle føde dette nye rotskuddet.

Powered by Labrador CMS