Mens vi venter
«Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer!» Jak 5,7. «Tålmodighet er en dyd», sier det gamle ordtaket. Når stormen trekker opp og uroen brer seg i verden og samfunnet rundt oss; hva er da den kristne responsen?
Noen blir opptatt av profetier og Jesu snarlige gjenkomst, andre kaster seg over nyhetsoppdateringer og politiske kommentarer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De første forventer en dramatisk avslutning, mens de andre håper det snart går over og at alt blir som før. Vi mennesker takler kriser på ulike måter.
Men i dette sitatet fra Jakobs brev blir vi bedt om å være tålmodige. Tålmodighet er ikke det samme som likegyldighet eller manglende engasjement. De tålmodige ser utfordringene og farene, men er likevel grepet av noe som er enda større og som gir dem indre ro.
Den som ikke regner med Gud er ikke realistisk, men har begrenset sin forståelse til det mennesker kan påføre oss som fortsatt lever i denne skakkjørte verden.
Den tålmodige forstår nok et det også er noe vi mennesker bør gjøre. Likevel er ikke Gud begrenset av vår innsats. Han er kun forpliktet overfor sine egne løfter. Og han velger selv når han vil gripe inn i verdens elendighet.
Løftenes kjerne at han vil sende Sønnen tilbake for å gjenopprette det som synden og det onde har ødelagt. La oss derfor våke og be for at vi ikke skal komme i fristelse.
