Kjære biskoper

Mitt spørsmål til min kirkes biskoper er ganske enkelt: Kunne dere tenke dere å bekrefte at fortapelsens mulighet fremdeles er kirkens lære?

Den siste måneden har det vært ganske mye debatt i begge de kristne dagsavisene om biskop emeritusTor B. Jørgensens utspill om at alle blirfrelst til slutt.

Tor B. Jørgensen har mange gode poenger, både med tanke på den frykten mange har opplevd knyttet til måter de to mulige utgangene av livet har blitt forkynt og at det er mye vi ikke vet. Det som imidlertid har blitt tydelig tilbakevist i flere innlegg er at dette synet ikke har tilstrekkelig bibelsk dekning.

Takk til professorene Hegstad og Henriksen for et tydelig og godt innlegg om dette i Vårt Land tirsdag 25. oktober. Her sier de tydelig at Jørgensens utsagn «Ingen går fortapt» (..) «er å gå lenger enn hva vi mener det er dekning for».

De påpeker også, med rette, den feilaktige bruk av Hallesby-Schjelderup-debatten på 50-tallet som påstått forløper om dette temaet. Ja, den handlet om aspekter vedfortapelsen. Men nei, Schjelderup avviste ikke denne muligheten.

Mitt spørsmål tilmin kirkes biskoper er derfor ganske enkelt:

Kunne dere tenke dere å bekrefte at fortapelsens mulighet fremdeles er kirkens lære?

Vi har levd med mye strid iDen norske kirke, både de siste årene og tiår og hundreår før. Men etter mitt skjønn bryter dette likevel på langt dypere vann en mange av de tidligere debattene.

Spørsmålet omfortapelsens mulighet har implikasjoner for hvem vi forstår atJesus er, hensikten med kirke ogmisjon og selvefrelsen. Hva er det vi får ta imot idåpen og leve itroen på?

For meg og min tjeneste som prest er en av de mest fundamentale tankene at jeg tror det vi driver med ikke bare er godt og viktig her og nå, men har konsekvenser for evigheten. Der er jeg helt enig med Gud, jeg vil ha alle med til himmelen. (1 Tim 2,4). Det vi er utlevert til er at Jesus er veien dit. Derfor forkynner vi hans storverk, slik at alle skal se hvem han er og følge ham.

Ibegravelser,gudstjenesterog alle andre sammenhenger kan vi få lov til å løfte fram håpet – døden er ikke slutten, men begynnelsen på det evig, gode livet med Gud. Og peke på han som er veien dit, Jesus Kristus.

Ifølge tjenesteordningene skal dere som biskoper «ta vare på den apostoliske lære etter Guds ord og vår kirkes bekjennelse» og «se til at prestene (..) forkynner (…) i overensstemmelse med den kristne tro, slik den er uttrykt i vår kirkes bekjennelse og ordninger».

Vel, da hadde jeg synes det ville vært veldig fint hvis dere sa noe i denne saken.

Takk for tjenesten dere gjør, og enda mer takk hvis dere kunne tenke dere å si noe om dette slik at ikke denne uklarheten får bre mer om seg enn den allerede har gjort.