TILFLUKT: Vi kan i vår nød og fortvilelse rope til Jesus. Han er om bord og vil være vår trygge tilflukt, skriver Ivar Gjerdi. Foto: Adobe Stock

Herre, frels!

«De gikk bort og vekket ham og sa: 'Herre, frels! Vi går under!'» (Matt 8,25).

Det blåste opp til storm på Genesaretsjøen. Bølgene slo inn over båten, og disiplene fryktet at den skulle synke.

Av redsel vekker de Jesus; Ja, hvordan kunne han sove under slike omstendigheter? Han reiste seg, «truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille» (vers 26).

Jesus viser igjen sin guddomsmakt. Vi ser en voksende erkjennelse hos disiplene hvem Jesus er.

De fleste har stor respekt for et stormfullt hav. Tanken på å være i en liten båt da gjør oss engstelige og utrygge. Mange har lært barnesangen: «Min båt er så liten og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten, da går det så bra på veien til himmelens land.»

Det kan storme også i våre liv. Da er det godt å vite at Gud fremdeles griper inn. Vi kan i vår nød og fortvilelse rope til Jesus. Han er om bord og vil være vår trygge tilflukt.

Disiplene ble bebreidet for at de hadde så liten tro. Troen skapes i hjertet når vi følger Jesus, og opplever hvem han er.

«Eg ville gjerne eiga ei tru så sterk og stor, ei tru som kunne synast i gjerning og i ord.

Men når mi tru sig saman og alt mitt eige verk. Då har eg berre Jesus, og då er trua sterk». (J. Krogedal)