Her og nå – der og da
Romerbrevet behandler historiens største tema: Rettferdiggjørelsen og fruktene av den.
Se her: «Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt» (Rom 5,9–10).
Artikkelen fortsetter under annonsen.
At Gud rettferdiggjør, er det samme som at han frikjenner. Ingen synd kan da fordømme meg. Jeg står i rettssalen for Guds ansikt og får høre: Du dømmes ikke skyldig, men frikjennes. Uansett hvilke lovbrudd du har gjort.
Dette skjer på ett bestemt grunnlag: Kristi blod. Hvis han ikke hadde tatt på seg syndeskylden og blitt fordømt for den, kunne ikke jeg ha stått oppreist for Guds ansikt. Det er ved troen på ham jeg er fri (Rom 8,1).
Har jeg fortjent det?
Nei. I meg selv er jeg «skrøpelig», «ugudelig» (vers 6), «synder» (vers 8), «fiende» vers 10). Men oppgjøret på korset skjedde på vegne av meg – og for min skyld.
Rettferdiggjørelsen er ikke bare noe som gjelder her og nå. Nei, like visst som Jesus lever i himmelen og aldri skal dø, like visst skal jeg bli frikjent for evig der og da. Jesus selv går god for meg der oppe i dag – og det skal han gjøre på den siste dagen. Dommen rammet ham – en gang for alle.
Pris skje Gud.
