Andakt
BØNN: For ikke å fornærme, sukket jeg til Gud for situasjonen. Og så skjedde det at jeg tror jeg fikk et kunnskapsord om hva jeg skulle si, skriver Håkon C. Hartvedt.
Adobe Stock
Bønn om visdom
Jeg var med som sanger på et større kristent stevne, og skulle bruke singback. Det var jeg ikke vant med, så jeg var litt nervøs for dette, og jeg bruker det fremdeles veldig sjelden. Men altså, her skulle jeg bruke det.
Sangen jeg skulle synge var «Bare stol på Gud», en sang jeg har sunget i mange år, så dette skulle nok gå bra. Det gjorde det også, til å begynne med.
Men litt ute i sangen, reiste en dame på rundt 90 år seg og begynte å danse til sangen. Det var jeg ikke forberedt på, og det var jo ikke et barn eller noen ungdommer heller. Men altså en svært godt voksen dame. Litt original, men en herlig dame som elsket Jesus. Jeg ble satt helt ut, så sangen og rytmen gikk hver sin vei.
Etterpå spurte jeg henne: – Hva var det som skjedde? – Jo, du skjønner broder Hartvedt at jeg ble så velsignet av sangen at jeg ikke klarte å sitte stille!