17. MAI: Barnetoget går oppover Karl Johans gate i Oslo. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hurra for 17 mai!

I morgen er det 17. mai. Det er spesielt to ord jeg forbinder med denne flotte dagen. Flagg og frihet!

Jeg elsker flagget vårt så mye at jeg også ser skjønnheten i andre nasjoners flagg! Flagget gir oss identitet og forteller meg at vi er en selvstendig nasjon. Korset forteller oss om våre kristne røtter og vi ønsker fortsatt at Norge skal være en kristen nasjon. Flagget gjør oss stolte, det gir oss tilhørighet som gjør at vi roper Hipp hurra for Norge og 17 mai!

I fjor holdt jeg 17. mai-tale på stedet hvor jeg jobber. Her er vi en salig blanding av studenter og medarbeidere fra hele verden. Så i talen forsøkte jeg i korte trekk og fortelle om historien vår og hvorfor vi feirer 17 mai. Det som slår meg, er at vi i flere hundre år ikke hadde friheten vår og at det under siste verdenskrig var mange som ofret livene sine for at vi skulle få vår frihet. Dette gjør meg takknemlig og glad, og så tenker jeg er frihet er noen vi aldri må ta for gitt.

Dette ble enda klarere for meg da jeg for noen år siden feiret 17. mai i Thailand med noen venner fra Shan folket. De er ei folkegruppe som har vært undertrykket i flere hundre år. Så i dag går mine bønner og tanker til de millioner av mennesker rundt om i verden som opplever undertrykkelse og vold.

Men det finnes en frihet som overgår alt. Det er den friheten vi har i Jesus Kristus. Den setter deg fri til å være den du er skapt til å være. I denne friheten finnes kraften til å elske alle mennesker, uansett hvor de kommer fra. Den er «overnasjonal» og vi kan feire den hver eneste dag i året:

«Får da sønnen frigjort dere, da er dere virkelig fri.» Joh 8,36