Du kan ikke lure Gud
Tre personer som skulle søke stilling i et større firma. Det de ikke visste var at toppsjefen og nestlederen satte dem på noen prøver for å sjekke ut karakteren deres.
Sjefen kledde seg ut som en uteligger og tigger, og så skikkelig ufjelg ut. Så satte han seg like utenfor inngangen til firmaet og lot som han sov når folk kom forbi. Foran seg hadde han en tiggerboks med noen mynter i, og under boksen var det stukket en bunke med sedler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Da den første søkeren kom til inngangen så hun sedlene, kikket rundt seg, tok dem og kastet noen småmynter oppi boksen i stedet for. Så lo hun fornøyd med seg selv da hun gikk inn i firmabygningen. Men sjefen, alias tiggeren, hentet fram en ny bunke sedler og la dem det samme sted som den forrige bunken lå.
Og da den neste kom, skjedde det samme en gang til. Men han tok pengene uten å legge noe i boksen. «Tiggeren» la bare enda en bunke sedler stikkende ut under boksen da han hadde gått.
Den tredje søkeren som kom var annerledes. Da han så sedlene, tok han dem ut ifra der de lå under boksen og la dem oppi, før han gikk inn i bygningen.
Der møter alle tre rengjøreren. De to første viser ham ingen respekt og den ene tvert imot trakasserer ham. Den tredje derimot hilser på ham, viser ham respekt og prater hyggelig med ham.
Så åpenbarer sjefene seg som dem de virkelig er, og noen hver kan vel tenke seg de ydmykende avslørings-scenene som nå blir rullet opp.
«For ingenting er skjult som ikke skal bli åpenbart …» (Luk 8,17)
