FORMER: Er synet på liturgi og embetstenkning kun en ufarlig uenighet om ytre former, eller stikker det dypere? Jeg er redd for at det kan føre til en ubibelsk kirkelighet, skriver Ove Sandvik.
Kenneth Fjell Rasmussen
Vi blir mer opptatt av de ytre former, enn Åndens frihet
En impuls som er sterkt i våre dager, går i kirkelig retning. Det har alltid vært noe ulikt syn i bedehusbegevelsen, på dens forhold til kirken og de kirkelig handlinger. Men hovedstrømmen blant den radikale delen, har vært at bedehuset har vært et alternativ til kirken.
Vi har vært en nådegavebevegelse, ikke knyttet til noe embete. Møteformen har vært fri, uten liturgiske innslag. Et viktig kall for bedehusfolket, har vært å nå ut med evangeliet til unådde folkeslag.
Etter hvert som flere nasjonale er blitt frelst, har det blitt dannet nasjonale kirker. Flere av disse kirkene har tilegnet seg et annet kirkesyn enn moderorganisasjonene.
Misjonens ledelse har så langt de maktet, motsatt seg at misjonærene skulle inn i embeter og bruke presteklær. Presset ble derimot etter hvert så stort at ledelsen har måtte gi noe etter. Når misjonærene har kommet heim, har flere av dem tatt med seg denne kirketenkningen fra de nasjonale kirker.
