Tøffere tider for Europas kristne

Det er dessverre ikke lenger slik at det bare er i tidligere sovjetrepublikker at kristne opplever forfølgelse, motstand og vanskelige tider. Spesielt det siste året har vi sett, på ulike vis, at slike realiteter har rykket nærmere vår egen virkelighet.

Det er spesielt grunn til å rette søkelyset mot to ledende europeiske nasjoner, Storbritannia og Frankrike. Kristne i begge land har opplevd, og opplever, innstramminger i samvittighetsfrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet på ulike vis.

I vårt naboland på andre siden av Nordsjøen har flere kristne måttet forlate jobbene sine etter å ha gitt uttrykk for personlig overbevisning på blant annet Facebook.

En førskoleansatt, en professor og en skuespiller er blant de som, ut fra sin kristne tro og overbevisning, har gitt uttrykk for holdninger som ikke blir akseptert av arbeidsgiver eller kollegaer.

En annen forverring av situasjonen er anslag mot og arrestasjoner av gateevangelister og predikanter. Politiet har slått ned på dem uten annen grunn enn at de forkynte Ordet på offentlig steder. Høyere justismyndigheter måtte komme på banen i disse sakene og sørge for at politiet ba om unnskyldning og lovet å endre praksis.

Eksemplene handler om et fåtall mennesker som har fått livene sine snudd på hodet fordi de praktiserte friheter som skal gjelde alle mennesker. Enkeltsakene kan i seg selv virke «uskyldige», men det er den underliggende holdningen i opinionen og offentligheten som kommer til uttrykk og som skaper bekymring.

I Frankrike er situasjonen betydelig verre fordi underhuset i nasjonalforsamlingen akkurat nå behandler et lovforslag som vil stramme radikalt inn på både trosfrihet, forsamlingsfrihet og ytringsfrihet. Hensikten med lovforslaget er å stanse voldelige, islamske ekstremister.

Men tiltakene favner så vidt at de i praksis vil ramme blant annet 2.000 evangeliske kirker i landet og frivillige organisasjoner, ifølge Evangelisk Allianse.

Menighetene blir underlagt strenge regler for mottak av pengegaver fra utlandet og revisorkontroll. I tillegg kan den lokale prefekten (statsforvalteren) vedta å stenge gudshus som et administrativt tiltak. En sammenslutning av organisasjoner som kjemper for tros- og religionsfrihet i Europa har bedt om endringer i loven.

Finnes det nærmere eksempler, geografisk sett, på innstramminger i retten til å tro, mene og si det man mener? Ja. Se til Danmark der regjeringen har jobbet med et lovforslag med krav om at alle andre menigheter enn danske (og tyske) må oversette prekener til dansk og levere dem til myndighetene for kontroll.

Kanskje er det noen som husker den svenske skoleeleven som måtte ta av seg korset for å være med på klassebildet? Og her i landet vil kommuner stille krav til styringen av menigheter og kristne foreninger for at de skal få støtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er ikke lenger bare kristne i fjerne land som må kjempe mot religiøs undertrykkelse og intoleranse. Vi må være forberedt på å møte utfordringene også her hjemme.