Likestilling i kristne og muslimske menigheter

NRKs kartlegging (28.05.2019) viser at kvinner i norske muslimske og kristne menigheter utenfor Den norske kirke er underrepresenter i styrene. I kartleggingen kom det frem at kvinneandelen som deltar i alle norske moske-styrer er 8 prosent, og kvinneandelen i kristne trossamfunn utenfor Den norske kirke er 30 prosent. Spørsmålet er: hva forteller disse tallene om kjønnslikestilling i norsk trossamfunn utenfor den norske kirke? Og hvordan står det til med den unge generasjonen?

I de siste tre årene har jeg studert norsk ungdom og unge voksne med minoritetsbakgrunn som deltar aktivt i muslimske og kristne minoritetsmenigheter. Funnene fra min doktoravhandling viser at ungdommene velger ulike strategier i møte med feministiske ideer som dominerer i storsamfunn, hvor kvinner og menn skal ha samme mulighet til å utføre de samme oppgavene, og komplementære ideer om at menn og kvinner utfyller hverandre, og hvor forskjellene gjerne blir løftet frem som noe positivt. Strategiene til ungdommene består i å skille mellom likestillingsidealer i det offentlige og private rommet på den ene siden, og det religiøse rommet (menighetsliv) på den andre siden.

Komplementaritet er kjønnsidealet som er dominerende blant mine informanter når det gjelder menighetsliv. Et felles trekk ved både de kristne og muslimske ungdommene som jeg intervjuet er at de aksepterer kjønnsdelte praksiser i menighetene. Dette gjelder for eksempel kjønnsdelte arbeidsoppgaver og mannsdominert ledelse. De fleste jentene og gutter mente at de ikke hadde noe problem med at mennene var de som leder gudstjenester og stod i front, mens kvinner hadde ansvar for matlagning og holdt seg i bakgrunnen. Ungdommene var klare over at dette kunne tolkes som diskriminerende av utenforstående i det norske samfunnet, men de mente selv at dette ikke er diskriminerende. Slike arbeidsfordelinger funker helt greit for dem, sa et par av de kristne jentene jeg intervjuet med et glimt i øyet.