Kampen om kjønnet

Det er et stort press på små barn i dag. Fra tidlig alder er det en oppfatning om at man skal ta stilling til kjønn og kjønnsidentitet.

Som ung mor er det trist å se utviklingen i dagens Norge. Å ta inn over seg de kraftige omveltningene i samfunnets grunnstruktur, med tanke på familierelasjoner og kjønnsforvirringen, er tungt.

Vi står overfor en åndskamp som er større enn vi fatter. I dag blir man presentert for alle mulige slags kjønn og kjønnsrelasjoner i et slikt omfang at det oppleves, og nok i realiteten er, hjernevasking med en bestemt hensikt.

Mikkel Vigilius skrev tidligere år, i bladet Nyt Liv, om kjønn. Artikkelen i sin helhet anbefales. Vigilius trekker blant annet frem de nye tankene i vår kultur om kjønn som en sosial konstruksjon, noe også mange ledende kjønnsforskere støtter. «Kjønnsidentitet kan ikke forstås som noe iboende, men skal forstås som noe familie- og samfunnsnormer og verdier har betydning for og makt til å påvirke», har en slik forsker uttalt ifølge Vigilius.

Det er mange ting ved oss som blir påvirket av miljøet vi vokser opp i, men når også kjønn faller inn under kategorien sosial konstruksjon har det gått for langt. Dessverre er det flere og flere som stiller spørsmålstegn ved naturlige og biologiske kjønn; hva er det i dagens Norge?

Vigilius skriver videre om Det Radikale Venstre i Danmark. Partiet støtter kjønnsnøytrale barnehager; kjønnsbegrepene gutt og jente bør utelates, og man skal oppmuntre gutter til jenteting og jenter til gutteting. Pedagogstudenter i Danmark har også fått en ny grunnbok i 2016 som omhandler kjønn, seksualitet og mangfold. Studentene skal være forbilder for barna og må derfor selv følge det bøkene lærer.

Ifølge denne nye «læren» skal barna bli hjulpet til å «bryte med fastlåste og tradisjonelle forestillinger om kjønn» (Vigilius’ artikkel). Dette innebærer et ønske om å befri barna fra det konservative og kristne syn på kjønn, ekteskap og familie. Så gjennom lek og hvilke bøker barna leser, skal dette bidra til å hjelpe barna inn i den nye «læren».

Det er sterke strømninger i samfunnet vårt knyttet til kjønn og seksualitet, og grupper og interesseorganisasjoner legger press på samfunnet. Et eksempel i Norge er FRI: de ønsker både å utvide og utfordre familiebegrepet, blant annet gjennom sitt mål om at alle relasjoner og familieformer skal aksepteres. I Sverige har RFSU gitt ut en brosjyre for å opplyse foreldre, førskolelærere og lærere om hvordan de skal introdusere seksualitet, kroppsintegritet og relasjoner til barna. RFSU ønsker også å bryte med det tradisjonelle syn på ekteskap og familie, seksualitet og kjønn, og retter seg som sagt mot de aller minste i denne brosjyren. De skiller på kjærlighet, samliv og hvordan barn blir til, for å fortelle barna at man kan lage sin egen familie slik man vil, og være den man vil.

Det er et stort press på små barn i dag. Fra tidlig alder er det en oppfatning om at man skal ta stilling til kjønn og kjønnsidentitet. I dag skal man nærmest bestemme seg for et kjønn, som FRI skriver det «alle har rett til selv å bestemme sitt kjønn og identitet, uavhengig av juridisk kjønn ved fødselen eller kroppslig utgangspunkt». Så hva er man da, eller tenk om man valgte feil? Gutt eller jente, begge deler – kjønn som noe dynamisk er heller ikke uvanlig. Hvem skal veilede barna i en tid hvor alt skal være lov?

I Bibelen står det om fosteret som er formet så kunstferdig i mors liv, om å være skapt til mann og kvinne, om ekteskapet mellom mann og kvinne, om homofili som synd. Det er slik det står. Alle mennesker har like stor verdi, alle mennesker har rett til å bli respektert, men det er stor forskjell på respekt og aksept. Å akseptere denne utviklingen vi her står overfor, det er ikke mulig for en som vil være en kristen.

Jeg har valgt å være hjemme med gutten min så lenge jeg har mulighet. Og med tanke på hva som skjer i samfunnet vårt i stadig høyere hastighet, er jeg glad for at jeg har muligheten til å ha hovedansvaret for ham nå som han er så liten.

Men når han en dag begynner i barnehage eller skole, så vil jeg komme med en oppfordring til meg selv og til deg som er småbarnsforelder: engasjer deg! Finn ut av hva man formidler om kjønn, seksualitet, menneskeverd og kristen tro der barnet til daglig går. Vi har ansvar for barna våre og hva de lærer, og de trenger veiledning og støtte. Barna, og også de voksne, er sårbare i dagens samfunn, i møte med et ateistisk press som er større og mer omfattende en vi forstår.

«Du som har et barn og bærer på de mange bekymringer for dem og deres fremtid: legg dine barn inn under Guds velsignede hender.» (Ole Hallesby)