Femten år siden fusjonsvedtak

Normisjon trenger ikke å frykte fremtiden, mener redaktøren i Ukeavisen Ledelse. Han viser til det blomstrende barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonen.

«Hvordan skal Normisjon nå ut til enkeltmennesker med budskapet om Jesus Kristus?»

LES: Kutter i stedet for å doble misjonærtall

Normisjon melder at det blir det største spørsmålet som skal besvares når organisasjonen holder generalforsamling 29. juni 2015. Generalforsamlingen finner sted femten år etter Den norske Santalmisjon og Det norske Lutherske Indremisjonsselskap vedtok å fusjonere de to organisasjonene.

– Jeg tror ikke at sporene etter de gamle organisasjonene er like tydelige nå, sier Magne Lerø, redaktør i Ukeavisen Ledelse. For han var det mest overraskende at det ikke var to like organisasjoner som slo seg sammen den gang, men én indre- og én ytremisjonsorganisasjon.

– De valgte modellen ut fra lik ideologisk og teologisk tenkning, sier Lerø.

Sterk nedgang

Tall som Dagen har hentet inn viser at det i fusjonsperioden har vært en sterk nedgang i antall misjonærer og antall foreninger. I 2002 hadde Normisjon 43 misjonærer. I 2013 var det bare 21 igjen. Til sammenligning var det fire år før fusjonen 112 misjonærer i organisasjonen som Lars Skrefsrud startet blant santalfolket i India i 1867.

Antallet foreninger har også falt. Mens det i Normisjons første år var 3.000 foreninger, har tallet sunket til en tredjedel, eller 1.100 i 2014.

Det har også vist seg å være vanskelig å holde på de faste giverne.

Men parallelt med nedgangen har barne- og ungdomsarbeidet til Normisjon nærmest eksplodert, noe 16.278 Acta-medlemmer og 121 Soul Children-kor er et bevis på.

– At Normisjon har lykkes med barne- og ungdomsarbeidet er positivt. Der utmerker de seg i forhold til mange tilsvarende organisasjoner, sier Lerø.

Tro mot visjonen

Redaktøren mener det er for tidlig å si hvorvidt fusjonen har vært mislykket eller vellykket.

– I flere tiårs perspektiv kan Normisjon være det riktige. Kanskje var Santalmisjonen for snever, og kanskje hørte Indremisjonsselskapet en annen tid til, spør han.

LES OGSÅ: Ber leirstader opne dørene for flyktningar

Lerø berømmer de to organisasjonene for å ha lagt en ny strategi mens de fremdeles hadde personressurser og økonomi til å gjøre endringer.

– Noen står på så lenge det er mulig i tro mot visjonen og tenker at «så lenge det går, går det». Slik kunne Santalmisjonen også holdt på, men de planla en strategi for hele århundret, sier han, og poengterer samtidig at det er vanskelig å vite hvordan statistikken hadde vært uten fusjonen.

Lerø tror ikke Normisjon trenger å være pessimistisk i forhold til fremtiden:

– At en har maktet å lage en organisasjon som unge føler seg hjemme i, er det viktigste når en ser på litt sikt. Det er utfordrende å fornye en organisasjon slik at det blir plass for den kommende generasjon.

– Kjempepotensial

Anfin Skaaheim var første generalsekretær i Normisjon, og sentral i fusjonen. Han påpeker at noe av hensikten med den var nettopp å styrke barne- og ungdomsarbeidet.

– Det har slått til, og er nesten overraskende positivt i forhold til det som var forventet, sier han til Dagen.

Skaaheim ser kontakten med barn og ungdom som et kjempepotensial.

– Det er for eksempel flere tusen voksne ungdommer som går i Norkirken. Men hvordan kan vi greie å sluse dem inni det tradisjonelle arbeidet. Der ligger en stor oppgave, sier han.

Reisende emisærer

Skaaheim peker på økonomien som den store utfordringen.

– Der må man ha fullt fokus fremover. Skjærer en ned på stillinger knyttet til et vekstområde, går det galt. Noe av problemet er at kollekten på møtene går til det lokale arbeidet, eller til et ytremisjonsprosjekt. Her må en se på hvordan inntekten til sentralleddet kan styrkes. Mitt inntrykk er at de store, sterke foreningene har brukbar økonomi som et resultat av at aktiviteten øker.

Den tidligere generalsekretæren tror bortfallet av reisende emissærer også har spilt en sentral rolle for den økonomiske utviklingen.

– I gamle dager var det kanskje 30-40 predikanter som reiste rundt og samlet inn penger. De var utsendt av landsstyret og hadde god kontakt med grasrota. Den strukturen har vi jo ikke lenger.

– Ny giv

Normisjon har nylig måttet redusere bemanningen på hovedkontoret i Oslo. Det ser ikke redaktør Lerø mørkt på:

– Det er vanlig i arbeidslivet. Så kommer man i gang med noe annet.

Han viser til gjenbruksbutikkenes inntog i kristen-Norge.

– Det har engasjert, gitt ny giv og bidratt med millioner. Har du en organisasjon som er klar til å ta utfordringer, så ligger det muligheter der.

Berit Helgøy Kloster sitter i Normisjons regionstyre i Rogaland. Hun påpeker at flere misjonsorganisasjoner sliter med dårlig økonomi og nedgang i antallet misjonærer.

– Kanskje er det klokken som ringer for at vi skal begynne å tenke nytt om misjonsarbeidet i fremtiden. Personlig tror jeg at vi har altfor mange organisasjoner i en tid der vi er blitt mer individualisert, sier hun.