MATSENTRALEN: Elever fra Mjølkeråen skole besøker Matsentralen i Åsane i Bergen kommune. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Sjokkerende at det kastes så mye mat

Mange kaster mat som kan spises. Disse elevene lærer å redde den.

– Hvem ville spist denne yoghurten to måneder etter at den har gått ut på dato, spør lageransvarlig Åge Nilssen ved Matsentralen Vestland.

Noen armer går til værs blant elevene i klassen fra sjettetrinnet på Mjølkeråen skole i Åsane som er på besøk hos Matsentralen i Bergen.

De er der for å lære mer om matsvinn, bærekraft og fattigdom. Elevene følger konsentrert med når Nilssen og daglig leder Monica Rieber-Mohn Fuhr forteller dem om arbeidet som gjøres ved sentralen.

LAGERANSVARLIG: Åge Nilssen ved Matsentralen Vestland snakker om holdbarhet på yoghurt. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Nilssen holder fortsatt yoghurten i hånden og informerer klassen om at slike produkter ofte er fullt ut spiselig flere uker etter holdbarhetsdato, men Norge har et strengt regelverk knyttet opp til matsikkerhet og salg i butikkene.

Det gjør at mye mat blir kastet i matvarebransjen, og det er nettopp noe av dette matsvinnet de åtte matsentralene i landet forsøker å redusere.

– Mange er veldig opptatt av dette med datoene på matvarene, men vi må bli flinkere til å se, lukte og smake på den maten vi har i kjøleskapet vårt hjemme, lyder oppfordringen fra Nilssen.

MATREDDERE: Jonatan D. Toppe (f.v) Felix Lund-Olsen og Jone Matre Birkeland er sjokkert over all maten som kastes. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

11 år gamle Jonatan D. Toppe er en av dem som til en viss grad er vant til å teste maten slik Nilssen beskriver.

– Mamma pleier å bruke meg og pappa til å lukte og smake på mat hun er usikker på. og det går som regel helt fint. Flere burde gjøre det slik, fremfor å kaste helt brukbar mat i bosset. En yoghurt som gikk ut på dato for to måneder siden hadde ikke jeg hatt noen problemer med å spise sier, Jonatan til Dagen.

Formidabelt matsvinn

Klassekompisene hans Felix Lund-Olsen og Jone Matre Birkeland har i likhet med Jonatan fått noe å tenke på etter besøket på Matsentralen.

De har fått vite at det i Norge hvert år kastes 417.000 tonn mat, og mye av dette skjer i de private husholdningene. For illustrere mengden ville det utgjøre en sammenhengende konvoi med trailere stappet med mat på strekningen Bergen – Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Matsentralen Vestland greier å redde 500 tonn mat i året.

– Jeg visste ikke at det ble kastet så mye mat. Det var sjokkerende å høre, sier Felix, mens kompisene nikker for å tilkjennegi at de er enig.

FRYSER: Elever får også besøke fryseren. Her er det kaldt. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Det er kjempebra at det finnes slike matsentraler som dette. Mye mer av maten som kastes burde kommet hit, for her går jo den videre til mennesker som trenger hjelp, fortsetter Jonatan.

– Hva kan dere ta med dere fra besøket her?

– Vi må tenke mer over hvordan vi bruker maten og bli flinkere til å kaste mindre i hverdagen, svarer Jone Matre Birkeland.

Framtidens forbrukere

Flere av matsentralene tilbyr skolebesøk for å informere om matsvinn, bærekraft og fattigdom. Målet er å bevisstgjøre skolebarn så tidlig som mulig på utfordringene den enorme matkastingen representerer både nasjonalt og internasjonalt.

Matsentralen Vestland hadde skolebesøk før koronapandemien startet, men alt ble satt på pause når samfunnet stengte ned. Nå er de i gang igjen med besøk av skoleklasser fra Bergensskolene flere ganger i uken. Sponsorstøtte fra Grieg Foundation gjør det mulig å realisere prosjektet.

– Vi ønsker helt klart at elevene som kommer hit kan bli framtidens matreddere. Noe av det vi gjør er selvsagt å informere dem om matsvinn, men også FNs bærekraftsmål og fattigdomsproblematikken. Det er også en gyllen anledning til å lære dem om det grønne skiftet som ligger foran oss, forklarer Monica Rieber-Mohn Fuhr.

– Enorme behov

Hun forteller videre at det gjør inntrykk på mange elever når de vår vite at maten de får inn til Matsentralen egentlig skulle havnet på søppelhaugen. Dette til tross for at mesteparten er full spiselig.

Noe er overskuddsmat med kort holdbarhetsdato, andre leveranser kan være store vareparti med kosmetiske feil på pakningene. Mye frukt og grønt er like bra som i butikken, men ville likevel blitt kastet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

SENTRAL: Det finnes nå åtte matsentraler i Norge. Sentralene reddet i 2020 totalt 3.430 tonn mat, som tilsvarer 6,9 millioner måltid Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Elevene blir helt sjokkerte og triste når vi viser fram mat her hos oss som egentlig skulle havnet i søppelet. Matsentralene greier foreløpig bare å redde toppen av isfjellet når det gjelder mat som kastes. Vi kunne helt klart tatt imot enda mer, for behovene er enorme ute i samfunnet, sier hun og fortsetter:

– Når det gjelder den yngre generasjon, som vi forsøker å bevisstgjøre, har de også forbrukermakt i sin egen familie. Når de har vært her hos oss går de kanskje hjem og stiller kritiske spørsmål til mor og far for å få dem til å kaste mindre mat. På den måten er de forbrukere som kan få konkret påvirkning i hverdagen, tror Fuhr.

Slik drives matsentralene i Norge

Det finnes nå åtte matsentraler i Norge. Sentralene reddet i 2020 totalt 3.430 tonn mat, som tilsvarer 6,9 millioner måltid.

Matsentralen mottar overskuddsmat fra matbransjen. Dette er mat som, av ulike årsaker, ikke kan selges, men som trygt kan spises.

Maten hentes deretter av ideelle organisasjoner som hjelper vanskeligstilte. Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Evangeliesenteret og Blå Kors er noen av organisasjonene som benytter seg av matsentralene.

Organisasjonene bruker maten til servering av måltider og utdeling eller hjemkjøring av matposer.

Kilde: Matsentralen Norge