Privatprest møter motstand

Hun tar 4.500 for et bryllup og 3.000 for en begravelse. – Umulig å være privatpraktiserende prest, mener Presteforeningen.

Solfrid Bjørkelid Dyrøy ble ordinert som prest i 2008 og har vært fast ansatt i Skien i to år, og vikar i Søgne fra 2002. Hun har vært mye brukt som vikarprest i Mandal prosti, inntil vikarbudsjettet forsvant.

LES: Privatpraktiserende prest vil selge kirkelige handlinger

– Jeg vet hvor presset en del prester er på tid. Der er mange plikter som skal ivaretas, og man har ikke alltid tid til samtale, når noen ønsker det. Det var den direkte årsaken til at jeg startet opp, forteller hun til Dagen.

På hjemmesiden tilbyr hun bryllup ut fra Den norske kirkes liturgi til 4.500 kroner. Det samme gjelder gravferd til 3.000. En samtale på 50 minutter koster 600.

LES OGSÅ: Møtte Gud, forlot alt han eide

Vekker ingen begeistring

Ingvild Osberg, nestleder i Presteforeningen, sier til Dagen at det ikke går an å innføre privat praksis som prest, og at det ikke fins en løs ordinasjon man kan bruke til hva man vil, fordi den er knyttet til sognet og biskopens tilsyn.

– Å være privatpraktiserende prest er en umulighet, sier hun.

Ifølge Osberg er der prester som jobber i andre virksomheter, men som fra tid til annen blir spurt om å ta en vielse eller en begravelse. Når det skjer i samråd med sokneprest og prost, er det en helt annen sak, mener hun.

Osberg opplever at det Dyrøy gjør skaper en situasjon som blir veldig uoversiktlig og problematisk.

– Å praktisere som sjelesørger er annerledes, men hun gjør jo dette ut fra sin ordinasjon som prest. Det hun gjør er nærmest å starte opp sitt eget kirkesamfunn, mener Osberg.

Prinsipielt uenige

– Dyrøy åpner også for å be for homofile par, og ønsker på sikt å vie par av samme kjønn. Hva tenker du om det?

– Dyrøy sier at hun ønsker å tilby forbønn for likekjønnede par. Hun er klar over at hun som ordinert prest i Den norske kirke ikke kan vie homofile par i dag, for det finnes ingen vigselsliturgi for dette. En slik vigsel ville ifølge ekteskapsloven være ugyldig.

Osberg snakket i går med Dyrøy. Da ble det klart at de prinsipielt er uenige i denne saken. Videre ble de enige om at det aller viktigste er at hun står under tilsyn av biskopen og avklarer ting med han.

Tilbakemeldinger

Dyrøy forteller at hun utelukkende har fått positive tilbakemeldinger etter at Lindesnes avis hadde et intervju med henne om saken.

– Mange synes dette er bra, og sier at dette er noe vi trenger. Det handler om muligheten til å komme og snakke om livet, og sette ord på tanker og følelser overfor et annet menneske.

Dyrøy sier at hun satser primært på samtale og veiledning, men at det hender at hun får en forespørsel om å ta en vielse eller gravferd.

– Da opplyser jeg bestandig at man må oppsøke den lokale presten først. Min praksis er et supplement i forhold til at der kan være situasjoner der man for eksempel ønsker et annet tidspunkt for vielsen. Jeg er veldig tydelig på at min praksis ikke er noe «frislepp». Jeg har ingen privat prestetjeneste i den forstand, men jeg skjønner at det kan oppfattes sånn, sier hun.

Skeptisk

– Ifølge Osberg har du nærmest startet opp ditt eget kirkesamfunn?

– Da har hun ikke lest hjemmesiden.

Biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark sier til Dagen at den største utfordringen ved Dyrøys praksis er at kirkens tjenester i utgangspunktet skal være gratis, og at det kan oppstå en forvirring om hvorvidt hun er prest eller terapeut i gitte situasjoner.

Han presiserer at hun som ordinert prest må følge ordninger og liturgier som finnes i kirken, og legger til at det ikke er noe som tyder på at hun ikke vil gjøre det.

– Kan det bli mer utbredt med privatpraktiserende prester?

– Det blir bare spekulasjoner, men jeg har ikke tro på at det vil bli mange som henne. Når det er sagt, så tenker jeg at vi må ha en samtale i kirken om hvordan vi skal behandle slike saker.

Stort sett fornøyd

Han viser til undersøkelser der det går fram at folk stort sett er fornøyd med hvordan de blir betjent av kirken.

Når Dagen snakker med Dyrøy har hun fortsatt ikke samtalt med Reinertsen, men de har en avtale samme ettermiddag.

Hun sier at det vil være helt uaktuelt for henne å si ja hvis noen ber henne døpe barnet deres.

– Vielse og gravferd er en mer personlig markering, slik jeg ser det, mens dåpen handler om en inngang til menighetslivet.